Kunnskap til salgs
Kommersialiseringen kommer. Enten vi vil eller ei. Nå gjelder det å holde tunga rett i munnen.
Institusjonene har ansvar for å formidle kunnskap om virksomheten og for å utbre forståelse for og anvendelse av vitenskapens metoder og resultater, både i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv.
Dette er paragraf 2, punkt 4, i universitets– og høgskoleloven. Den danner noe av bakgrunnen for at Universitetsstyret tirsdag 11. november ga Universitetets lenge planlagte TTO (Technology Transfer Office), som skal få navnet Birkeland Innovasjon, etter Hydro–gründeren, endelig startsignal.
Aksjeselskapet Birkeland Innovasjon skal ha ansvaret for «forskningsbasert nyskaping» ved Universitetet i Oslo. De skal arbeide med kommersialisering av forskningsresultater, stimulere til næringsrettet forskning og utvikling, og sikre Universitetets rettigheter gjennom patentering og ressursforvaltning.
Mer tabloid: De skal selge Universitetets oppfinnelser og oppdagelser til høystbydende, jobbe for at forskere og professorer i større grad tenker butikk når de planlegger forskningsprosjekter, og sørge for at universitetsfolk som forviller seg vekk fra campus og ut i næringslivet ikke blir lurt trill rundt. Kapitalister og kommersialiseringstro: gled dere! Sosialister og universitetskonservative: gråt!
Universitetsstyret har med andre ord tatt nok et steg på veien fra universitetssamfunn til universitetsbedrift. Den uttalte hovedhensikten er å lokke eller tvinge forskerne ut av elfenbeinstårnet og ut i verden. At det er viktig og riktig burde alle være enige om.
Men å megle mellom et fritt universitet og et profitthungrig næringsliv er et etisk minefelt. Tenker Universitetet bare profitt i valg av satsingsområder, spøker det for sanskrit og matematisk grunnforskning, og det krever grunnleggende omlegginger av for eksempel teologi. Et Coca–Cola–sponset kjemi– og odontologiprosjekt som kommer over resultater som antyder at Cola er enda dårligere for tennene enn man opprinnelig trodde, vil være sterkt fristet til å nedprioritere de resultatene, spesielt hvis prosjektet er økonomisk avhengig av brusprodusentens gunst. Kua vil ikke finansiere sin egen slakter. Denne bevisstheten vil lure i bakhodet, selv om verken forskere eller næringslivet vil vedgå at den er der.
Hvis Birkeland Innovasjon kan hjelpe vitenskapelig ansatte i denne klemma, og sørge for at eventuell kommersialisering skjer på Universitetets premisser, er det bra. Hvis de derimot tvinger Universitetets hovedvirksomheter og beste hjerner ut i det kommersielle grenselandet, enten de vil eller ei, hamres nok en solid spiker i kista til fri og ikkekommersiell forskning.
Det nye selskapet ønskes lykke til på ferden. Måtte ledelsen få visdom og politisk spillerom til å gjøre de riktige valgene.
