Barn av regnbuen
På religionshistorie er seminarene byttet ut med nett–chat der meningene får flyte fritt. Til hvilken pris?
;)
På Universitetets egne nettsider utveksler studenter fordommer og rasehets. Rasehets så grov at den umiddelbart ville blitt fjernet fra selv den sløveste sms–chatten på TV Norge blir liggende i flere uker. Dette er diskusjonsforumet Universitetet tilbyr studentene sine som erstatning for seminargrupper.
– Vi regner saken som løst, skriver Anne Eriksen ved Institutt for kulturstudier i en pressemelding om saken.
Det er nettopp det. At vi håpet dette ikke skulle være noen sak, at problemer som rasisme og sjikanering skulle være løst, borte, forsvunnet, i det minste fra steder som Universitetet. Men slike holdninger verken oppstår eller forsvinner med et tastetrykk, og det aller verste er kanskje at Universitetet ikke engang har fjernet chatten. Når utsagn som «helvetes jøde» får bli liggende i ukevis uten at ledelsen engang vil kommentere det, kan man bare lure på hva som faktisk ble fjernet.
Sjikanen på nettsidene til religionshistorie retter seg både mot jøder, muslimer og kvinner. Altså mot lenge undertrykte grupper som vi på en måte trodde vi var ferdige med å diskriminere. Studentene på religionshistorie har uttrykt at de ikke vet om de skal se på de sjikanerende kommentarene som ironi eller alvor. Hva som er hva blir omtrent umulig å identifisere når man er på en Internett–chat. Der ligger landet tydeligvis åpent for å tvinge ytringsfriheten, enten det handler om spøk eller alvor, til det ekstreme.
Vi liker å si at vi lever i et demokratisk samfunn der minoriteter og majoriteter er likestilte. Vi liker også å si at vi er fremtidens tenkende hjerner på vei til et fornuftig sted med fornuftige meninger. Men vi lever fortsatt i en virkelighet der minoriteter diskrimineres og fryses ut. Elendige holdninger hos studenter har spredd seg på Blindern før, i form av nazistiske plakatoppslag og e–postskriv. Vi kan ikke gå helt fra konseptene og kalle enkelte elevers chat på en nettside for spredning av nazisme blant studenter. Sannsynligvis er chatten et eksempel på uvitenhet og trangsynthet mer enn noe annet. Det er ingen unnskyldning.
Å appellere til en holdningsendring er omtrent like naivt som det er klisjéaktig, og burde egentlig vært en jobb for den nedlagte Verdikommisjonen. Så jeg skal ikke gjøre det. Men det er kanskje på tide at Universitetet tar stilling til hvorvidt en chat hører hjemme på akademiske nettsider overhodet. Tydeligvis er det nødvendig at noen holder oppsyn med sidene for å unngå at chatten utvikler seg til å bli forum for diskriminering. Men hvem skal gjøre dette? Hvor langt skal man gå i sensur av studentenes meninger? Og er Universitetet villig til å bruke tid og ressurser på å ta stilling til disse problemstillingene?
