Næringslivsdogmer
Universitetet holder næringslivet på en armlengdes avstand. Har de tenkt på at det går 30 000 studenter her som en gang vil ha seg en jobb?
; "ILLUSTRASJON: Bjarne Henning Kvåle")
ILLUSTRASJON: Bjarne Henning Kvåle
Denne våren har Universitas gjennom serien «Etter studietid» sett på veier inn i et trangt arbeidsmarked for akademikere. Selv om en ser at jobbtørken har med konjunktursvingninger å gjøre, og at det sannsynligvis vil bedre seg om noen år, ser en også andre tendenser som gjør flaskehalsen trangere.
Om vi antar at en revolusjon er lite sannsynlig, om vi sier at vi godtar at det private næringsliv er kommet for å bli, ja, da begynner Universitetet å ligne litt vel mye på en anakronisme. Det er ingen tvil om at mange studenter ønsker seg en jobb i en bedrift, det er i alle fall ikke plass til, eller ønskelig at alle skal fortsette ved Universitetet eller andre forskningsinstitusjoner. Det er heller ingen tvil om at det i det private næringslivet er muligheter for nyskapning, og dermed nye arbeidsplasser. Og det er absolutt ingen tvil om at kommunikasjonen mellom universitet og næringsliv må bli bedre.
Det finnes heldigvis en del folk i næringslivet som kjenner til Universitetet og vise versa. Og de sier alle det samme: Skal næringslivet bli mer interessert i Universitetet og dets kompetanse, må Universitetet åpne seg mer i denne retningen. Tom Skyrud i Statens nærings– og distriktsutviklingsfond peker på hvordan Universitetet ikke har en egen portal på hjemmesiden sin for næringsliv. Generalsekretær Jan Egeland i Røde kors sier at erfaring utenfor teorien er det viktigste arbeidsgivere ser etter. Direktør i Forskningsparken etterlyser også større kontakt mellom Universitetet og næringslivet.
Men ting er absolutt på gang. Prosjektsemester og Prosjektforum har fungert godt lenge. Gründerskolen satser hardere, det planlegges til og med master i gründerskap. SND og Universitetet samarbeider om å få hovedfagsstudenter inn i de små og mellomstore bedriftene. Sosialantropologene i Kulturell dialog samarbeider med Universitetet om hvordan en skal får HF– og SV–studenter til å selge kompetansen sin.
– Det kommer an på veilederen, sier studiekonsulent Merethe Bremer ved Matematisk–naturvitenskelig fakultet om hvordan studenter rekrutteres til hovedfagssamarbeid med bedrifter. Det samme sier Kristian Pfanzelter i Gründerskolen om hvordan studentene får vite om hvilke muligheter som finnes i forhold til nyskapning. En kan skylde på den enkelte veileder, men skal en få sving på det, i alle fall når vi fortsatt noen år vil slite med vitenskapelige ansatte som henger igjen i 70–åra, må tiltakene bli gjort sentralt. Det gjøres enkelt og greit ved å øke innsatsen og informasjonen som blir gitt i forhold til prosjekter som Gründerskolen, Prosjektforum og Kulturell dialog.
Og til slutt til skeptikerne: Spørsmålet burde ikke være hvordan en skal holde næringslivet på en armlengdes avstand, men hvordan en best skal kunne bevare Universitetets autonomi og integritet i møte med næringslivet. Et annet spørsmål er om vi ikke er bedre tjent med et næringsliv med universitetsutdannede arbeidstagere.
