Masters from the Universitet?
Mjøs–utvalget har funnet ut at cand.–gradene bør kappes ned og endres til en norsk variant av bachelor og master. Og hva så?
Mjøs–utvalget, ledet av tidligere rektor ved Universitetet i Tromsø, Ole Danbolt Mjøs, har utredet fremtiden for høyere utdanning i Norge. Mjøs & co. vil gi universitetene større selvstyre og la mer penger følge hver student. Rask studieprogresjon skal premieres, universitetenes finansiering skal knyttes til hvilke mål de oppnår. Vi skal tilpasse oss den åpnere verdensøkonomien. Universitetene må tilby det verden vil ha. Cand.mag byttes ut med bachelor, hovedfaget med master. Til sammen blir studieløpet et år kortere enn dagens hovedfag.
Protestene hagler naturligvis inn fra professorer og parnassbeboere. Universitetets rolle som uavhengig og opphøyet forskningsinstitusjon er truet! Mjøs vil gjøre universitetet om til en fabrikk, som leverer den forskningen og arbeidskraften næringslivet vil ha.
Men oppriktig talt, det skader vel ikke at vi tilpasser oss litt til virkeligheten utenfor elfenbenstårnet? Til en viss grad er nemlig de fryktede markedskreftene identiske med samfunnets interesser. Det er faktisk bare et fåtall av oss som kan bli forskere, resten må ut i arbeidslivet og da er det en fordel å ha en utdannelse det er bruk for.
En del av markedstilpassingen er altså å forkorte og omdøpe studiene. Det skal få studentene gjennom på kortere tid enn i dag, og gjøre dem mer attraktive for næringslivet. Bachelor og master er grader som er kjent over hele verden.
Utdanningsminister Trond Giske har riktignok funnet ut at de skal få norske navn – som altså ikke skal være cand.–noe, men noe annet. Har Giske fritidsproblemer, siden han synes det er viktig å lage trøbbel for studenter som skal søke jobb utenlands ved å kamuflere hvilke grader de har?
Kortere studieløp, mer tilpasset Lånekassen og det virkelige liv sier vi ja takk til. Dagens lange studieløp kan jo skremme fanden på flatmark. Men skal studieprogresjonen holde må både studenter og universiteter tilføres mer ressurser – eller man må kaste ut de studentene som surrer og somler.
Årsakene til at studentene forsinkes i studiene er neppe at gradene har feil navn. Noen studenter forsinkes fordi de jobber, andre sitter for mye på kaffebar og for lite på lesesalen.
Jeg kjenner knapt en eneste veileder som ikke mener at studentene er for late og jobber for lite med faget. Mange professorer mener at man slett ikke skal drive for eksempel politisk aktivitet ved siden av studiene. Men arbeid ved siden av studiene gir verdifull erfaring til det virkelige liv. Selveste Jens Stoltenberg ble i sin tid kraftig forsinket fordi han var opptatt med politikk.
Ok, noen er late, men de fleste hovedoppgaver er rett og slett for store til å fullføres på 1 1/2 til 2 år. Det holder ikke å være heltidsstudent for å fullføre på normert tid, man må være nerd i tillegg.
Det er liten grunn til å tro at en forkorting av det normerte studieløpet vil føre til at studentene plutselig kommer gjennom i tide. Vekttall er vekttall og kaffebarer er kaffebarer, selv om vi får en ny gradsstruktur med nytt navn.
Til slutt kommer man ikke utenom å bedre studiefinansieringen og ressursene til universitetene. Jeg driter egentlig i om det heter master eller hovedfag, så lenge jeg har en sjanse til å komme gjennom innen neste millennium og ikke går konkurs i mellomtiden!
