Som man reder ...
I løpet av sine første to måneder har Studentparlamentet 2003 vist ansikt. Liker du det du ser?
Synes du Studentparlamentet var feige som ikke tok standpunkt mot en krig mot Irak? Ble du gledelig overrasket da den samme gjengen gikk inn for å lukke flere fag? Og husker du hva du gjorde 15. oktober i fjor?
En uke etter nyttår finner jeg meg selv i polkøen på Majorstuen. Jeg skanner hyllene raskt med blikket. En god rødvin? Kanskje de har igjen noe sterkt juleøl? Nei, i denne kulden er det bare whisky som hjelper. En halvliter Upper Ten er min favoritt. Den kommer i en praktisk plastflaske. Den varer litt lenger enn en vanlig halv en. Og den koster 200 bent.
– Det blir 188 kroner.
Hva? Men ... Å ja, nytt år, endring i avgiftene. Hvorfor? Jo, ting får konsekvenser. Du stemmer på et parti ved et valg, og plutselig en dag skjer det faktisk en forandring. Pang! Bø! Vart du skræmt no?
Husker du hvor du var 15. oktober i fjor? Det nye med årets studentparlament er at Moderat gruppe har vokst seg store og fete. De har fått makt, og de har brukt makt. Parlamentet har for det første direkte innvirkning på beslutninger ved Universitetet gjennom Universitetsstyret. Og når Studentparlamentet, studentenes talerør i Universitetets og Samskipnadens lokaldemokrati, sier at de er for lukking av fag, er dette et kraftig signal til andre beslutningstagere.
– Men hva er det du sier Clemet, skal vi lukke fagene slik at færre studenter får komme inn på Universitetet?
– Ja, det er jo greit for dere, kan Clemet svare.
Men er det greit for oss? Den 15. oktober i fjor deltok en tidel av studentene i parlamentsvalget. Det er kanskje et signal om at noen ikke har gjort jobben sin. Kan det være at Studentparlamentet har opptrådt så hårreisende at det kan tolkes som et protestvalg? Neppe. Kan det være informasjon det skorter på? Til en viss grad. Ønskesituasjonen er jo så klart at den student–tv–en som det ikke har blitt noe av, skal ha valgsendinger der Geir Heljesen spretter entusiastisk rundt i et virtuelt rom. Men informasjonen er der, i form av Uniforum, studentaviser og Parlamentet selv. Nei, det er du, studenten, som svikter.
La oss nå si at du bestemmer deg for å ta affære, ta kontroll over konsekvensene. Hvordan skal du unngå å ende opp totalt overrumplet i polkøen? Eller i Dagens–kø, når du oppdager at Samskipnaden har sluttet å sponse den, og må ta til takke med loff og banan fra Bunnpris? Du må følge med. Hvordan? Jeg kan si så mye som at svaret befinner seg rett under nesa di. Og du må gjerne være sint fordi Parlamentet ikke går ut mot en eventuell Irak–krig, eller går inn for å lukke flere fag, men hvis du ikke stemte i fjor høst bør du holde kjeft, og det bør du egentlig også hvis du stemte, men ikke hadde fulgt med i timen.
