Mat til enhver?
Statsbudsjettet er i havn etter mange forhandlingsrunder mellom Jens og Kjell Magne. Mat blir billigere, men samtidig bli moms på tjenester også en realitet. Dermed er det vi unge kaféforbrukere som får svi.
I sommer leverte Fremtiden i våre hender en rapport som konkluderte med at unge folk i byene har blitt mer miljøvennlige. De bruker mye fellestransport, sitter ofte på kafé og kjøper rettferdige produkter. Rapporten skrøt av de unges daglige kafébesøk og håpet den nye trenden ville fortsette. Rapporten viste at folk som spiste mye ute oftere tok kontakt med nye mennesker og var mindre forutinntatte ovenfor fremmende. Dette er vel i høyeste grad ønskelig for det fremmed–fiendtlige Norge.
Det har nok årets statsbudsjett satt bremser for. For nå vil alle tjenester bli momsbelagt. I verste tilfelle vil det bety at en god kaffe latte på XO kafé i sentrum, som nå koster 31 kroner, i januar vil koste cirka 40 kroner. I studentkantinene vil dagens middag koste 40 kroner. Dette kan kanskje virke lite viktig i den store sammenhengen. Dessuten blir jo kanskje kjøtt og bensin billigere.
Men hvem er det som spiser ute? På billige falafel–buler eller en salat til kaffen på en kaffebar? Jo, det er unge studenter. Studenter hvis vaner blir lovpriset av miljørapporter, men avgiftsbelagt av staten. Dette av Kristelig Folkeparti (KrF) som sier de vil hjelpe smånæringene, at skatt på utbytte ikke kommer på tale. Men å hjelpe restuaurantnæringen er ikke like prekært.
Jeg kan forstå at dette virker klagete og navlebeskuende, men det finnes faktisk folk som er glade for at vi ikke lenger bare samles rundt middagsbordet hjemme. Der vi sitter bak lukkede dører og nedtrukne gardiner. Ordtaket mitt hjem er mitt borg trodde alle bare levde hos de eldste KrF–politikerne, men nå blir det igjen en realitet. Det er heller ikke spesielt koselig for en ensom student ved Sogn studentby å spise sine middager alene hjemme.
Restaurantnæringen blomstrer i Norge, mat er in og dermed blir det kanskje naturlig for politikere å skattelegge den nye trenden. Det kan virke som om det nordmenn forbruker mye av må skattlegges etter hvert. Det hadde vært forståelig hvis regjeringen hadde foreslått en CO2–avgift på gassverkene som faktisk skader miljøet og er med på å lage regnet vi alle er lei av. Men å beskatte spisenæringen som miljøvernforeninger er positive til, er et underlig tiltak i skattepolitikken.
Et argumentet er at det å spise ute er luksus og har man først råd til det bør man kunne betale en ekstra utgift også. Men politikerne misforstår, det er ikke lenger bare de rike og borgerlige som spiser ute. Alt fra McDonalds til Frederikke blir skadelidende, og dermed også vi studenter. Unnskyldningen til KrF har vært at matprisene går ned og dermed trenger ikke restaurantregningen bli nevneverdig større siden råvarene er billigere. Men det er bare utvalgte varer som slipper moms, og innen restaurantbransjen er det ingen utvalgte næringer som blir skånet. Både Plaza og Frederikke blir pålagt samme moms, med forskjellige konsekvenser både for kundene og næringene. At ikke politikerne brukte skjønn på dette området og fritok visse utsatte næringer for den ekstra økonomiske belastningen moms på tjenester blir, forstår jeg ikke. Dermed kan en nok en gang betvile Arbeiderpartiet og Kristelig folkepartis uttalte ønske om å lage regler som gir fordeler til de fattigste. Særlig med tanke på rapporter som sier at det økte utelivet demper fremmedfrykten. Det må jo være ønskelig for enhver sosialdemokrat.
