Du skal betale
Samskipnaden vurderer å spare penger ved å la deg betale mer når du bruker tilbudene deres. Hva skal vi med Samskipnaden da?
Egenandeler på helsetjeneste og Karrieresenteret. Høyere treningsavgift på Domus Athletica og høyere egenandel i barnehagen, det er noen av forslagene i et notat hovedstyret i Studentsamskipnaden diskuterer. Det kalles brukerfinansiering, folk skal betale kostnaden av tilbudene de benytter seg av. Du trodde kanskje du alt hadde gjort det – gjennom semesteravgiften.
Hvis du må betale egenandel i tillegg, noe som gjør et besøk hos helsetjenesten eller en svømmetur i Domus Athletica like dyr som alle andre steder, kan man spørre seg om hva som er vitsen med Samskipnaden.
Velferdstilbud som barnehager og helsetjeneste er en forutsetning for at alle skal ha lik mulighet til å studere uavhengig av økonomisk bakgrunn. Så lenge staten ikke betaler sånt, er det en bra ting at studentene tar ansvar gjennom Samskipnaden.
Men det er viktig at flest mulig føler de får noe igjen for semesteravgiften: Det er få ex.phil.–studenter som har barn i barnehage, men mange som trener aerobic. Ikke alle trenger helsetjenesten, men de fleste kan ha utbytte av en veiledningstime på Karrieresenteret.
Dessuten er det slik at alle tjener på at velferdstilbudene er der. Det er en trygghet å vite at du kan få gipset beinet ditt to dager før eksamen selv om studielånet forlengst er drukket opp. For selv om studenter flest har en gjennomsnittsinntekt som gjør at de klarer seg, har mange til tider dårlig råd.
Samskipnadens argument for å vurdere egenandeler er at gratistilbud automatisk blir overbenyttet. Så lenge ventetiden for et legebesøk hos helsetjenesten kan nærme seg 90 minutter en vanlig mandag, hindrer det kanskje overforbruket i seg selv. Karrieresenteret er et typisk eksempel på et tilbud der samfunnsmessig gevinst er høyere enn gevinsten for den enkelte bruker. Universitetet får profilert arbeidskraften til nye arbeidsgivere, arbeidsgiverne blir klar over hvordan de kan bruke akademikere.
Det er dumt om den prosessen skal stoppes av at studenter velger å bruke de to hundrelappene på Puben, Joker–butikken eller Akademika i stedet for.
Studenttallet har sunket og derfor har inntektene fra semesteravgiften gått ned. Hvis Samskipnaden vil beholde dagens velferdsnivå, kanskje til og med forbedre det må de gjøre noe med økonomien. I stedet for å innføre egenandeler for den enkelte kan de øke semesteravgiften for alle. Det er tross alt snakk om en liten økning per student, på det tidspunktet vi best kan klare det; like før vi løser inn sjekken fra Lånekassen. Det er verre når du blir syk i november.
En annen mulighet er å bruke overskuddet fra andre deler av Samskipnaden. Overskuddet skal brukes til å bygge opp egenkapital, opplyser økonomidirektøren i Samskipnaden. Egenkapital trengs for å sette i gang ny prosjekter. Men hvis Samskipnaden ikke er i stand til å gi oss dagens velferdstilbud, bør de kanskje ikke satse på å bygge ut tilbudet med nye kort og flere kaffebarer. Dessuten: 100 kroner ekstra i semesteravgift gir over seks millioner kroner mer i året for Samskipnaden. Det tilsvarer overskuddet de håper å legge til side i år.
Ellers støtter jeg prinsippet om økonomisk ansvarlighet. Hovedstryet kan starte med å resirkulere det interne notatet.
Hovedstyret understreker at det er et internt notat og at ingenting er avgjort ennå. Fint. Og selvfølgelig er det lov å tenke nytt og spenstig om økonomiske løsninger, men ideene om brukerfinansiering av studentvelferden hører hjemme et sted i de harde trettiåra, eventuelt i partiprogrammet til Fremskrittspartiet.
