Som en av mange hadde undertegnede håpet at anklager som tittelen skisserer ville falle på sin egen urimelighet. Men det gjør den ikke.

Sist uke fortalte Universitas at valgstyret ved Historisk–filosofisk fakultet gikk mot forslaget fra en av valglistene, Fyllefis, om å sette opp valgurner på Chateau Neuf. Argumentasjonen var at «Det er vanskelig å skaffe urnevakter og få folk til å stå på stand». Samtidig brukes 70 000 kroner på å produsere valgbilag distribuert sammen med Universitas for å flere til å delta i valget.

Hvem ville tjene på at det var urner andre steder enn fakultetene? Den første gruppen jeg tenker på er ex.phil.–studentene. De er tatt opp ved et av Universitetets fakulteter, men ferdes nok mer på Chateau Neuf. Hvorfor det er så viktig at denne gruppen skal lete seg frem til eget fakultet for å stemme er uklart. Tydelig er det i hvert fall at «god tilgjengelighet» ikke er høyt prioritert når valgstyrene har bestemt seg for hvor valgurnene skal stå. Unntaket er Matematisk–naturvitenskapelig fakultet, som også har hatt urne på Chateau Neuf.

For det er absolutt grunn til å undre seg over tanken bak avslaget for urne på Chateau Neuf. For med valgdeltakelsen på under ti prosent ved valg til Studentparlamentet burde alle forslag som er egnet til å øke oppslutningen bli vurdert seriøst. Ikke bare bli vurdert utfra hvem som kommer med forslaget.

Studentparlamentet forventer å bli tatt seriøst for arbeidet de gjør for å fremme studenters interesser. Og som studenter flest forventer jeg at Studentparlamentet tar meg seriøst når det arrangeres valg. At det er valgstyrene ved fakultetene som skal gjennomføre valgene er ingen unnskyldning for Studentparlamentet. Det er nemlig deres legitimitet det er snakk om. Studentparlamentet plikter å ta ansvar.

Så når dette ikke skjer, er tittelen «Liksomdemokrati i Lekeparlamentet?» farlig lett å komme opp med.

Den mest grunnleggende demokratiske svakheten ved Studentparlamentet er at den overveldende majoriteten av studentene ikke stemmer. Det holder ikke å si «vi har gjort det vi kan». Det er under enhver kritikk at de ikke bruker mulighetene de har for å endre på denne svakheten ved Studentparlamentet.

For når det ved årets valg nok en gang ser ut til å bli en laber valgoppslutning, må Studentparlamentet ta noen seriøse grep til neste år. Studentparlamentet bør ta studentene såpass alvorlig at de sier hva valgoppslutningen må bli for at den kan aksepteres som et grunnlag for å styre. Under ti prosent kan ikke forsvares som et slikt grunnlag.

Den lave valgdeltakelsen er et demokratisk problem for Studentparlamentet. Et av flere.