Sted: Det kongelige utdannings– og forskningsdepartement

Tid: En deilig oktoberdag

I rollene: Statsråd Knipne Clemet, rektor Underdanig, studentlederen Naiv Hazard og En liten statssekretær.

1. akt

Clemet sitter på et podium. Bak henne sitter en liten statssekretær med trommesett. I salen forskere, studenter, rektorer og annet som hører akademia til. Clemet tar ordet.

– Og vi har den store ære og glede av å presentere

Spredt applaus. Rektor Underdanig rekker opp hånden.

– Ja?

– Øh, ikke for å mase, men er det ikke neste år vi skal innføre den såkalte kvalitetsreformen?

– Jo, og så da?

Underdanig ser brydd i bakken.

– Øh, jo, du skjønner at vi har regnet ut at den koster 400 millioner for neste år ... og dere har visst bare gitt universitetene 220 millioner ... Men det er kanskje bare en trykkfeil i budsjettet?

Clemet rister oppgitt på hele kroppen.

– Argh, jeg som trodde akademikere kunne både lese og regne! Vi gir jo en haug med penger til forskning,

utstyr og nye forskere som kan undervise. Hva er problemet, egentlig?

Rektor renser halsen.

– Kremt, jo, du skjønner det, at når vi tar med lønn og inflasjon og i tillegg vet at stipendiater ikke underviser like mye som andre, så klarer vi ikke å gjennomføre reformen slik vi hadde tenkt.

– Hei, hør på meg!

Studentlederen Naiv Hazard hopper opp og ned.

– Kvalitetsreformen er supre saker! Men hva med reisestipend og hovedfagsavskrivning og ....

Plonk.

Lyden kommer fra Den lille statssekretæren, som uhørlig har sneket seg opp bak studentlederen og gitt

ham en skikkelig karamell med trommestikkene. Studenten slepes ut.

Clemet begynner å pakke sammen. Rektor ser fortvilet rundt seg.

– Men, men ... Hva skal vi gjøre da?

– Dere kan jo forske litt på det. Ha. Haahaaa! Neida. Bare tulla. Tror jeg tar helikopteret hjemover i dag. Jeg kan jo svippe deg innom Universitetet, så kan vi se om vi finner en løsning underveis?