Jeg vil at Giske skal jobbe:
Utdanningsminister Trond Giske vil at studieåret skal bli lengre og at studentene skal jobbe hardere og bedre med studiene.
Hardere og bedre
Giske hevder at studenter sitter med en cand.mag–grad uten at de egentlig kan noe som helst. – Kvaliteten på kunnskapen en sitter igjen med etter en måneds intensiv lesning til 20 vekttall betviler jeg, sa Giske til Universitas i forrige utgave. Det er et poeng at intensiv lesning ikke er det beste kvalitetstegnet, men Giske sitter i glasshus når han følger opp med å si at han selv har tatt flere fag på denne måten. Giske undergraver sin egen troverdighet med et slikt utsagn og man si at studentene har en statsråd som ikke kan jobben sin.
Giske skal få min tiltro til at han kan faget sitt. Men med en slik type utspill som utdanningsministeren har kommet med nå, forventer vi studenter at det foreligger en faglig begrunnelse. Jeg lurer på om Giske har lest rapporten Sjung om studentenes lyckliga dar utført av Statistisk sentralbyrå. Den viser at den norske gjennomsnittsstudenten bruker 30 timer i uka på studiene sine. Dette er sju og en halv time mindre enn en vanlig arbeidsuke.
Vil statsråden at studentene skal jobbe mer enn dette? I så fall bringes vi over i den evig aktuelle og kjedsommelige debatten om heltidsstudenten og studiefinansiering. Kjedsommelig i betydningen: Studentenes argumenter og ønsker om studiestøtte blir ganske så fattigslige i forhold til politikerens argumenter for å prioritere trygd, helse, veier og alle de andre fornuftige sakene. Bla–bla–bla – politikerpreik.
Men dersom vi studenter skal jobbe hardere, lengre og bedre med studiene, så må vi få mer å rutte med. Ifølge forslaget til statsbudsjett for 2001 skal den enkelte student få 115 kroner mer å kose seg for i måneden. Men holder det virkelig med 3,80 kroner mer om dagen? Studentene bør kanskje være fornøyde med dette. Vi blir i alle fall motiverte til å jobbe hardere og lengre med studiene når vi blir forespeilet så gode studievilkår.
Dersom Trond Giske vil ha tillit fra studentene og at studentene skal jobbe hardere med studiene, bør han fremme konkrete forslag som vil bedre studiehverdagen og finansieringen.
For meg blir det lite troverdig at utdanningsministeren vil at vi studenter skal jobbe hardere og bedre så lenge det ikke følger noen konkrete planer om hvordan Statsråden skal legge forholdene til rette for oss. Det er lett å skjule seg bak frasene "Vi får vente på Mjøs" eller "Dette er det opp til Stortinget å avgjøre".
Giskes forslag om et lengre studieår vil tross alt legge litt andre vilkår og premisser for studiehverdagen. Man trenger ikke engang grunnfag i sosialøkonomi, som Giske har, for å skjønne at det vil koste mer for studentene å ta utdanningen på lengre tid.
Det naturlige spørsmålet til utdanningsminister Trond Giske blir: Er du villig til å love å jobbe hardere, lengre og bedre for å bedre vår studiehverdag? Egentlig er det kanskje ikke noe håp for det selv om Giske som nyutnevnt statsråd sa til Universitas i april at hans linje skulle bli: "Lov mindre, gjøre mer".
Trond Giske er forespeilet en lysende politikerkarriere og med sitt mellomfag i statsvitenskap vet han at Norge er et demokrati hvor folket bestemmer. Neste høst er det stortingsvalg.
