Min studietid: Bushra Ishaq avviste kronprinsen

Som medisinstudent hadde Bushra Ishaq ikke mye tid til et sosialt liv. Professor Per Fugelli skulle likevel bli en god venn.

Bushra Ishaq minnes en travel studenttilværelse med en brutal og nærmest smertefull eksamenstid som medisinstudent på Blindern. Å finne kjærligheten var for eksempel det siste hun tenkte på. Det hadde hun rett og slett ikke tid til.

– Det høres veldig klisjé ut at jeg ikke hadde noe kjærlighetsliv, men jeg hadde fryktelig mye å gjøre, og det var utrolig mye å lese.

Til og med en kopp kaffe med selveste kronprinsen tok hun seg ikke tid til. Han ønsket å nominere henne til norsk ambassadør i One Young World – et internasjonalt forum for unge ledere. Heldigvis fikk ikke avvisningen andre følger enn at hun fikk tittelen og rakk å lese til eksamen i reseptlære.

Lest denne? Hege Storhaug ville ha bilder av muslimer. Her er Universitas’ bidrag

Ishaq hadde nemlig et brennende offentlig engasjement som fikk blomstre på universitet. Hun hadde verv i Medisinsk utvalg og var leder av Muslimsk studentssamfunn, hvor hun blant annet kjempet for større bønnerøm. Som lederkandidat og muslimsk feminist ønsket hun at særlig flere muslimske jenter skulle ta ledelse. Resultatet ble et kvinnedominert styre, og løsningen ble etter hvert å kvotere inn flere muslimske gutter.

– Det var veldig morsomt, fordi det godt illustrerer den feministiske fremmarsjen blant muslimske jenter, forteller Ishaq.

Etter å ha deltatt i en diskusjon om religiøse hodeplagg i politiet, gikk hun fra å være en alminnelig legestudent til å bli aktiv samfunnsdebattant over natta. Plutselig var det ikke bare eksamen i reseptlære som stod på agendaen, og den 25 år gamle studenten ble i 2010 tildelt Fritt Ords ærespris for sitt bidrag i samfunnsdebatten.

Slik minnes akademia Per Fugelli: Professoren som kunne målbinde alle

Siden et sosialt liv sjelden lot seg kombinere med de mange forelesningene, debattene og vervene, var det kanskje like greit å slå to fluer i en smekk, og bli venn med en av foreleserne. På Medisinsk fakultet utviklet hun et nært vennskap med den høyt elskede professoren og sosialmedisineren Per Fugelli.

– Han var en veldig god professor og venn. I tøffe tider stilte han opp for meg, sier hun.

Lest dette essayet? Frykten for sånne som meg

På Blindern følte hun seg hjemme. Her fikk hun blant annet muligheten til å kunne praktisere sin egen religion på bønnerommet på campus, og i kantina trengte hun aldri å bekymre seg for at maten ikke var tilpasset hennes behov.

– Der var det både halal og vegetarmat, mimrer hun.