Provokatøren Aksel Braanen Sterri vender hjem

I 2012 forlot han Blindern til fordel for voksenlivet. Nå gjør Sterri comeback som stipendiat i moralfilosofi.

– En gang fikk jeg en på trynet på Chateau Neuf, forteller Aksel Braanen Sterri og ler.

Dagbladet-kommentatoren har ertet på seg mange i sin tid, men på vei opp til kontorlokalene på Hasle er det tydelig at han er godt likt. I trappene på vei opp hilser han på de fleste, mens han snakker i telefonen og viser Universitas rundt i lokalene.

– Hva hadde du gjort for å fortjene det?

– Jeg kom på oktoberfest i kjole og hvitt, for jeg hadde vært på noe pampegreier i regi av universitetet. Så sneik jeg i køen og irriterte noen nederlendere nede på Betong og fikk vel som fortjent, sier han og ler høyt. Han gestikulerer heftig når han snakker.

Bak de karakteristiske brillene har han et skarpt og smilende blikk som sjeldent viker.

– Jeg blir aldri kasta ut fra utesteder, for jeg har et veldig bra dritatryne.

Etter å ha jobbet som kommentator, lederskribent og vikarierende debattredaktør i Dagbladet, gjør statsviteren nå sin retur til Blindern. Der skal han skrive en doktorgrad i moralfilosofi om hva som kan kjøpes for penger og hvorfor.

– Alle er enige om at man kan kjøpe sko og klær for penger, men hva med sex, vennskap og graviditeter, spør han og sier han gleder seg til å gyve løs på arbeidet som begynner 1. april.

Jeg håper bare ansattlivet blir like rått som studielivet.»

– Hva er den største forskjellen på Bachelor-Aksel og Doktor-Aksel?

– Før trodde jeg alle var som meg, men det er de ikke. Jeg har blitt mer åpen for at mennesker er ulike.

– Faen, vi kupper de greiene her, sa Sterri til vennene sine da de innså hvor dysfunksjonelt studentutvalget på Det samfunnsvitenskapelige fakultet var. Han var aldri noen elevrådsentusiast og tenkte som så mange andre at det var ganske døvt, men fikk etter hvert en interesse for styre og stell på Blindern.

– Det ene tok det andre, så ble jeg spurt om å stille som leder i studentparlamentet. Jeg ble valgt selv om jeg hadde ganske kort fartstid i studentpolitikken, sier han.

Dagbladet-kommentatoren har vakt oppsikt med flere ytringer, blant annet med at «religion er en parasitt på den verste delen av menneskehjernen» og et forsvar for å ta Ritalin for å prestere bedre på studiet.

– Jeg tror jeg klarte å skape litt furore også i studentparlamentet, sier han.

For da Venstre foreslo å opprette imamstudier ved UiO, gikk det i sort for den daværende lederen.

– Vi skal jo liksom lete etter sannheten. Da kan vi ikke lære opp sånne folk, sier Sterri med selvfølgelighet i stemmen.

Men det var først da han foreslo å legge ned hele Det teologiske fakultet (TF) det virkelig ble dårlig stemning på Villa Eika.

– Det ble bråk av det der, og jeg tror ikke jeg var særlig populær på TF på den tida, sier han og ler.

Utvekslingssemesteret han hadde i Minneapolis lærte ham hovedsakelig én ting: oslogutten trives utvilsomt best i tigerstaden. Han vokste opp på Korsvoll, flyttet i kollektiv på Vindern og bor nå i gamlebyen.

– Jeg har en del fordommer mot de som liker å reise. Jeg tenker at de ikke finner seg til rette her i byen, sier han. Men selv om Blindern ikke var langt unna barndomshjemmet, tok det et helt år før han fant seg til rette på universitetet.

– Jeg hadde en vennegjeng fra videregående, og gadd ikke engasjere meg i studielivet, sier han og legger til at han det første året på statsvitenskap spiste lunsjen sin alene.

– På et tidspunkt tenkte jeg: «faen heller, Aksel, nå må du skjerpe deg». Det var da jeg begynte å elske Blindern, sier han og smiler.

Selv om kommentatoren har vært på utkikk etter noe nytt å bryne seg på en stund, var det aldri et alternativ å forlate Oslo. Med returen til Blindern får han imidlertid prøvd seg på akademias utfordringer og fordelen av å kjenne terrenget.

– Jeg håper bare ansattlivet blir like rått som studielivet.

Les flere spennende saker om tiden til Sterri på Blindern:

Kanelbollemysteriet: Hentet han kanelbolle til en «venn», eller stjal han den?

Det hastet ikke å flytte hjemmefra for 19 år gamle Sterri: – Jeg har et dyrt kosthold

Her i duell med sosiolog Gunnar Aakvaag: – Vi er en flink, autoritetstro generasjon

Vil karakterer til livs: – Karakterer hindrer studenter i å søke kunnskap for kunnskapens skyld og bør derfor avvikles