PROFILERT: I det Hans Petter Graver poserer for Universitas, får han spørsmål fra vaktmester om vi har fototillatelse. – Det går fint, jeg jobber her altså, parerer han.
PROFILERT: I det Hans Petter Graver poserer for Universitas, får han spørsmål fra vaktmester om vi har fototillatelse. – Det går fint, jeg jobber her altså, parerer han.

Rektorkandidat Graver: – Jeg savner engasjementet hos dagens studenter

Som student stod Hans Petter Graver på barrikadene mot autoriteter og kapitalkrefter. Men han vil ikke bli en raddisrektor.

Jusprofessor Hans Petter Graver sitter i sitt ærverdige kontor i universitetets aulabygning på Karl Johan. Mahognimøblene, dressen og rektorkandidatens småstive holdning skriker ikke akkurat radikalt. Men på det politiserte 70-tallet hadde Graver hjertet godt plassert på venstresiden.

– Miljøet på jusen var mye mer konservativt enn det var oppe på Blindern. Der hang veggavisene overalt, mens her nede i sentrum gikk studentene i blazer og skjorte, forteller han. De radikale juristene var ikke mange, men miljøet var desto mer sammensveiset.

Min studietid: Rektorkandidat Stølen

Sånn sett er ikke forskjellen så stor fra i dag, men mange vil nok hevde at det politiske engasjementet har gått i dvale også på Blindern.

– Jeg savner engasjementet hos dagens studenter. Jeg vet hvor stort gjennomslag det kan ha, sier Graver. Han tror dagens studenter har alt for mye press på seg til å orke å være engasjerte.

Selv hadde han tid både til å stå i kø til lesesalen hver morgen, engasjere seg politisk – og ta en real fest. Om kveldene ble jus byttet ut med jazz på legendariske Club 7, stedet der raddisene flest hang.

– Det var tjukt av folk og godt over halvparten røykte. Volumet var så høyt at det ikke var lett å snakke, særlig ikke holde politiske diskusjoner, ler Graver.

Universitetsbygningene har blitt et andre hjem for Graver, som begynte på jusen som 17-åring – etter inspirasjon fra juristfaren. Siden da har han aldri sett seg tilbake.

– Faren min jobbet i UD, så jeg har vokst opp over alt. Jeg er fra Verden, kan du si, så jeg kjente ingen da jeg begynte her, sier han.

Det som fort kunne endt opp som en ensom tilværelse, ble alt annet enn det. Unge Graver fant to veier inn i Oslos studentmiljø: en plass på Blindern Studenterhjem, med fester og revyer med juristen som lysmann – samt et engasjement i fagpolitikken.

– Det viktigste jeg gjorde, var å bli med i Jussbuss. Det var veldig utviklende, og viste hvordan man kunne bruke faget til det beste for utsatte interesser. Jeg ble bevisst på jusens samfunnsrelevans – at jus ikke bare er paragrafene man leser i bøkene. Det har jo preget meg, forteller Graver.

– Det første semesteret jeg studerte, arrangerte studentene og lærere en såkalt «teach-in». All undervisning ble avlyst for å holde en debatt.

Graver forteller at studentene savnet en kritisk tilnærming til studiet.

– Vi var opptatt av at retten favoriserte kapitalkreftene og de sterkes interesser, sier eks-raddisen.

– Har du hatt en plan om å bli rektor helt fra første semester?

– Nei, det slo meg overhodet ikke, humrer han. Likevel tror han hans egne erfaringer kommer godt med i rektorvervet.

– Jeg var heldig som fikk plass på Blindern Studenterhjem med et veldig sammensveiset miljø. Fra min egen erfaring er jeg veldig opptatt av at studentene blir tatt godt imot fra de kommer, sier Graver.

– Vil du bli en raddisrektor?

– Nei, det er klart at rektor ikke skal være en politisk figur. Måten man engasjerer seg på er forskjellig som student og som en eldre mann.