Mimretid: Når Jarle Bernhoft tenker på studietiden, minnes han to fantastiske ting. Den svarte kaffen på Uglebo og ryggen til hans nåværende kone i forelesning.
Mimretid: Når Jarle Bernhoft tenker på studietiden, minnes han to fantastiske ting. Den svarte kaffen på Uglebo og ryggen til hans nåværende kone i forelesning.

Jarle Bernhoft forelska seg ut av Blindern

Jarle Bernhoft fullførte aldri studiene. For det ble distraksjonene for mange.

– Det som var veldig bra for meg, men «crap» for utdanninga mi, var at jeg opplevde kjærlighetens evne til å la inspirasjonen flomme.

Etter å ha slutta i rockebandet Span i 2005 tenkte snart trettiårige Jarle Bernhoft at han skulle studere, bli voksen og få seg en «ordentlig jobb».

– Jeg koste meg gløgg ihjel på programstudiet for engelsk litteratur og tenkte at er jeg i gang med noe.

Men han glemte å melde seg opp til emner på andre semester og da alle litteraturemnene var fulle, endte han opp med frie emner i filosofi.

– Jeg fikk ikke med meg så mye fordi det var en utrolig fin jente der. Jeg satt bare og glodde på ryggen hennes.

Jarle ler og legger til:

– Så ble vi kjærester og nå er vi gift og har barn, så det var veldig bra at det skjedde.

Daniel Kvammen: - Fuck de jævla karakterane

Forelskelsen fikk ham til å ta fatt på låtskrivinga igjen og i 2008 debuterte han som soloartist. Det ble ikke mer enn 90 studiepoeng fra Blindern, men Jarle forteller at mange av låtene på debutalbumet Ceramik City Chronicles ble til mens han gikk der.

– Jeg er en ordentlig halvstudert røver, sier musikeren med glimt i øyet.

Han holder rundt en kopp «moderne» lysbrent kaffe fra kaffekjeden Stockfleths, men Bernhoft har aldri vært fin på det. Han blir fortsatt varm om hjertet når han tenker på Uglebo (studentkafeen til Det humanistiske fakultetet, red.anm) og den beske kaffen.

– Den kaffen der var faen meg helt nydelig.

Den kaffen der var faen meg helt nydelig

– Savner du den?

– Nei. Jeg har nemlig lært meg å lage den sjæl. Du bare lager altfor sterk kaffe, og så lar du den stå. Dritlenge.

Surferosa-Mariann om sitt beste studieminne: - Det var himmelen

Studiene på Blindern var ikke de eneste Nittedalingen ikke fullførte. Som 20-åring begynte han på Kandidatstudiet i musikkpedagogikk ved Norges musikkhøgskole.

Men der sleit han med å se nytteverdien i studiene.

– Det ble for teoretisk og fagnerdete.

Han forteller om ekstremt dyktige lærere, men mangel på formidlingsevne.

– Men nå har jeg jo ikke gått inn i en teknokratisk jazztradisjon senere heller, så det var nok ikke helt for meg.

Det endte med at han droppa ut i andre klasse fordi han hadde for mye fravær.

Jarle ler litt av seg selv og innrømmer at det ble mye spilling ved siden av. I tillegg jobbet han mye som vikar for sin gamle vikarlærer på videregående.

– Jeg var rockevokalist på kvelden og jazzgitarist på dagen. Det motsetningsforholdet ble litt slitsomt.

Selv om Jarle har rundet 40 og har mer enn nok å holde på med, hender at han tar seg en tur på forelesning.

– Det er en stund siden nå, men jeg liker å bare ta ting innover meg og observere. Det er en del sosiale mekanismer du kan få med deg når du sitter på en hard trestol i en forelesningssal.

Han innrømmer at han syns det å observere menneskelig aktivitet er mye mer interessant enn fag.

– Jeg tror generelt det er smart å studere noe man er skikkelig hypp på å finne ut noe om. Man burde heller bruke lang tid på å studere litt her og litt der, enn å ta doktorgrad i en veldig spesifikk greie.

Jarle tar en slurk av kaffebar-kaffen sin før han avslutter:

– Det er mye viktigere med dannelse enn utdannelse. Det tenker nå jeg.

Jonas Alaska om hybelen sin: - Jeg bodde i et bittelite rom med tre rotter