Kravstor: Jusdekan Dag Michalsen mener juridisk fakultet er underfinansiert og at studentene mangler skrivetrening. Foto: Odin Drønen
Kravstor: Jusdekan Dag Michalsen mener juridisk fakultet er underfinansiert og at studentene mangler skrivetrening. Foto: Odin Drønen

Skal lære juss-studentene å skrive

– Dårlig språk koster staten ubegripelig mye penger, sier jusdekan Dag Michalsen.

Kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner tok mandag på seg spanderbuksene og delte ut 30 millioner kroner til Det juridiske fakultet til å gjennomføre prosjektet «Klarspråk i juridisk utdanning». Vi tok en telefon til jusdekan Dag Michalsen for å høre mer om prosjektet.

– Hei Dag! Vi hører at dere har fått mange millioner kroner for å lære jusstudenter å skrive godt.

– Det stemmer. Over en tiårsperiode skal vi gjennomføre et prosjekt slik at alle fremtidens jurister kan skrive så klart og tydelig at lovtekster, forvaltningsvedtak og rettstekster faktisk blir mulig å forstå.

– Burde ikke dagens juss-studenter allerede kunne skrive godt etter 13 år med skolegang?

– Det er ikke sånn at studentene ikke kan skrive, men de har aldri fått innføring i juridisk språk. Studenter som begynner på juss må lære seg en ekstrem mengde med stoff. De skal bli eksperter både på den faglige komponenten og på den formidlende komponenten.

– Betyr det at det har vært litt for mye fokus på den faglige delen og litt for lite på den formidlende?

– Vi har lange tradisjoner for diskusjoner om godt juridisk språk, juridisk fakultet er i dag gjennomgående underfinansiert og vi har få lærere per student. Vi har rett og slett ikke hatt nok ressurser til å gi den skrive-oppfølgingen vi ønsker.

– Så pengene dere får skal brukes på skrive-oppfølging?

– Vi skal opprette en vitenskapelig stilling, forhåpentligvis en professor-stilling, som får ansvar for fagområdet. Klarspråk skal slås inn i undervisningen og vi skal trene studentene i hvordan man skriver lov- og avtaletekster. I tillegg opprettes det tre stipendiatstillinger som skal forske på problematikken.

– Hva er de vanligste språkfellene jurister går i?

– Mange bruker teknisk vanskelige ord som er umulig å forstå for en vanlig borger. Til en vanlig NAV-klient må det skrives mye enklere enn når man skriver til en jurist. På sitt verste forkludrer dårlig språk det så mye til at det er umulig å skjønne om man for eksempel har fått en rettighet eller ikke.

– Kunne dere ikke bare hentet inn en gammel norsklektor?

– Det hadde sikkert vært veldig hyggelig, men poenget er at dette ikke bare er språk, det er rettsspråk. Målet med prosjektet er ikke nødvendigvis at alle skal forstå det, men at man unngår uklarheter. Jurister har en enorm språkkompetanse fra før, men må bli mer bevisste på egen språkføring.

– Hva er konsekvensene av dårlig lovspråk?

– Dyktige advokater utnytter dårlig språk og det er en del av jobben deres. Med klarere lovtekster kan man derimot bruke mindre tid på krangler. Tolking av vedtak og rettsaker som oppstår på grunn av dårlige formuleringer koster staten ubegripelig mye penger hvert år.

– Men er ikke 30 millioner kroner vel mye penger for å lære studenter å skrive forståelig?

– Hvis vi ser stort på det er ikke dette mye penger. Jan Tore Sanner hevder at dårlig lovspråk koster staten 300 millioner kroner i året. Å lære fremtidens jurister å skrive er derfor en god investering.

– Har du noen skrivetips til nye jusstudenter for å unngå dette?

– Skriv mer! Det skrives generelt altfor lite. Bare det å skrive små notater og korte essays hjelper masse. Få gjerne andre til å se på tekstene dine. Det er utrolig hvor mye dette hjelper på å skrive godt juridisk, flytende norsk.

birkth@universitas.no