Ung, lovende narsissist?

Første skoledag var en kalddusj, resten av året lurte Alexandra Gjerpen på hva hun hadde rotet seg opp i.

Alexandra Gjerpen er mest kjent som «Alex» fra NRK-serien Unge Lovende. Selv etter seks år i New York er Sandnes-dialekten godt ivaretatt.

Du har dialekter blant dine øverste ferdighetsmål på Linkedin...

– Så gøy at du sier det for jeg er ikke flink i det hele tatt. Jeg kan øve på det meste, men å ta Bodø-dialekt på sparket, slik som i den ene Unge Lovende-episoden… Regissøren lo så mye at han måtte flyttes inn i et annet rom.

– Hvorfor ble det skuespilleryrket?

– Det bunner i et oppmerksomhetsbehov uten like, sier Gjerpen før hun ombestemmer seg og insisterer på at hun egentlig er av den sjenerte typen.

Som skuespiller kan en spille seg smartere enn en er. Selv vet ikke 31-åringen om hun er så smart, flink eller bra.

– Gjennom skuespillerutdanningen har jeg lært hvordan man leker livet.

Akkurat som «Alex» i Unge Lovende, forsøkte Gjerpen å komme inn på Teaterhøgskolen. Det ble avslag på avslag, hele fire ganger uten suksess.

Hun seilte i stedet sin egen sjø: Over dammen til den ettertraktede skuespillerutdanningen ved William Esper Studio i New York. Hver skole har sin læringsmetode, men William Espers metode var en hard nøtt å knekke.

– Den handler om at man ikke skal fake noe, bare lytte. Du gjentar det din motspiller sier i fire måneder. Det var da jeg begynte å tenke «hva faen er det jeg har rotet meg opp i nå.»

I dag har hun skjønt hva det innebar. Første skoledag derimot kom Gjerpen spradende inn på skolen, i høye heler, med en utstråling som skinte av en viss selvtillit.

– Jeg gikk opp på scenen, presenterte en øvelse og var fornøyd. Så sa læreren takk, før han fortsatte med «hvis du noen gang gjør det der igjen i mitt klasserom, så kaster jeg deg ut og du får aldri lov til å komme inn igjen». Det var min første skoledag.

Jeg brast ut i gråt og sa at jeg hadde blitt dumpa. Responsen var: Så bra!

Alexandra Gjerpen

Hun tar en slurk av den grønne teen sin. Praten går i ett og rekesmørbrødet er nesten ikke rørt. Møtet med skuespillerutdanningen i New York gjorde uutslettelig inntrykk.

– Jeg husker jeg ble så sykt dumpa i New York. Jeg var helt ute. Læreren spurte meg om hva som var galt. Jeg brast ut i gråt og sa at jeg hadde blitt dumpa. Responsen var: «så bra! Da blir du en bedre skuespiller». Det var som en smekk på rompa: ut igjen og møt livet.

– Fikk du hjemlengsel i New York?

– Da jeg var sein med husleie og spiste makaroni og ost, så tenkte jeg «fuck dette», men så gikk det en dag eller to. Jeg liker å synes synd på meg selv, det tror jeg alle gjør.

Det var NRK-serien som fikk henne til å snøre sekken og flytte tilbake til Norge. Seriesuksessen har fanget opp en tendens i samfunnet: selvrealisering.

– En professor fortalte meg at skuespillere er mer narsissistiske enn andre folk, hva tror du?

– Ja, totalt, du trenger ikke en professor for å fortelle meg det. Du er din egen business, du skal ikke selge en bil, du skal selge deg selv. Likevel, min kunstform er en samarbeidsprosess. Da kommer man ikke langt med diva-nykker.

philipaj@universitas.no