Frihetsfølelse: Det Dag O. Hessen husker best fra dagene som student var frihetsfølelsen han kjente på i Oslo.
Frihetsfølelse: Det Dag O. Hessen husker best fra dagene som student var frihetsfølelsen han kjente på i Oslo.

En ensom studiestart

Det Dag O.Hessen savner mest med stuidietida er å begynne med blanke ark hvert semester.

Hvem: Dag O. Hessen

Når: 1977-1988

Hvor: Matematikk, kjemi og biologi og mellomfag i offentlig rett ved UiO

Aktuell med: Boken C-Karbon – en uautorisert biografi

– Før man går inn i studentlivet oppfatter man det som noe man må tvinge seg gjennom på vei til et mål, men studentlivet er jo et mål i seg selv.

Dag O. Hessen flytter til Oslo som en ung og frihetselskende mann fra Lillehammer. Biolog skal han bli. Det har han skjønt helt siden han leste Thor Heyerdahls beskrivelser av oljeklumpen som ble funnet i havet på syttitallet. I dag har Lillehamringen mottatt flere priser for sine forsknings- og formidlingsbidrag.

– Jeg hadde en tanke om at jeg ville gjøre noe nyttig her i verden. Jeg husker jeg tenkte ganske tidlig at hvis jeg noen gang kom i en posisjon hvor jeg kan si hva jeg og mener og bli hørt, så ville jeg benytte meg av det, sier han.

Hessen sitter henslengt på kontorstolen med det ene benet over det andre og tenker tilbake på da han ble kastet ut av den aller første biologitimen på videregående.

– Jeg husker læreren ropte: «Kom deg ut. Har du ikke bruk for biologien, så har ikke biologien bruk for deg». En del av meg ville kanskje hevde meg etter det utsagnet, sier professoren med et lurt smil.

Som rykende fersk Oslostudent husker Hessen sin første fest på Bygdøy der han blant blazerkledde unge menn og kvinner stod perplekse i døra i møte med en brunrutete dress som til sammenligning så forferdelig ut.

– I tillegg hadde jeg en helt annen sveis enn det som var inn da. Jeg følte at jeg var på feil planet, litt som en bortkommen bondestudent i byen, minnes han med latter.

Hessen følte seg ensom det første halvåret i Oslo der han bodde i en kummerlig grå hybel hos en gammel dame på Nordberg. Ifølge professoren var det vanskeligere å komme inn i et miljø på den tiden.

– I dag er ting mer tilrettelagt med fester, ølkvelder og fadderordninger. Før måtte man finne frem i jungelen selv, og jeg må innrømme at jeg følte meg ganske «lost», forteller han.

Etter at han flyttet inn i et sosialt kollektiv på Lysaker ble tilværelsen mer lystbetont, og festene flere.

– Jeg husker vi satt i badstua på studenthytta, drakk øl og sang studentsanger. Jeg tenkte: «Jøss, dette er studielivet».

Frihetsfølelsen man har under studietida er noe av det Hessen savner mest. Forpliktelsene blir flere etterhvert som man blir ferdig med studiene, mener han.

Studietiden ga en ekstrem frihetsrus»

– Studietiden ga en ekstrem frihetsrus. Når man var ferdig med eksamen kunne man nyte ferien, og starte med blanke ark igjen. Nå låser jeg døra til rotete kontorskuffer og vet at det er masse halvferdige ting jeg må ta fatt i når ferien er over, sier han og ler.