Troende: Da jeg gikk på teologi var det mange som mente at studiet utfordret troa til folk. Men for meg ble troa bare sterkere, forteller Bror Forsgren.
Troende: Da jeg gikk på teologi var det mange som mente at studiet utfordret troa til folk. Men for meg ble troa bare sterkere, forteller Bror Forsgren.
Troende: Da jeg gikk på teologi var det mange som mente at studiet utfordret troa til folk. Men for meg ble troa bare sterkere, forteller Bror Forsgren.
Troende: Da jeg gikk på teologi var det mange som mente at studiet utfordret troa til folk. Men for meg ble troa bare sterkere, forteller Bror Forsgren.

Ensom ulv

Mens de fleste studenter har et klart mål, ble studietiden bare en pause fra musikktilværelsen for Bror Forsgren.

– Jeg hadde et romantisk forhold til lesesalen. Der fant jeg ro. Det var deilig å sette seg ned med en kopp kaffe, se utover alle de andre som studerte, også kanskje få øyekontakt med en søt jente, sier den ferske soloartisten Bror Forsgren.

På en benk utenfor et utested på Majorstua under et ildrødt varmelys, sitter Forsgren. Han er kommet rett fra musikkstudioet sitt på Carl Berner. Nå sitter han i mørket og mimrer tilbake til studietiden med en kaffekopp mens regnet slår ned på fortauet. Fersk fra videregående begynte Forsgren å studere psykologi. Det ble en kort affære.

Les vår anmeldelse av Forsgrens soloalbum: Et storslagent popunivers

Jeg snudde døgnet rundt hver helg, og endte alltid opp sen til forelesninger

Selv om han alltid har vært interessert i den menneskelige psyken, hadde musikken førsteprioritet. Sammen med bandet sitt, The Lionheart Brothers, slapp Forsgren skiva Dizzy Kiss. Så pakket han sakene og flyttet til Oslo for å dra på turné to år i strekk.

– Etter hvert ble jeg så møkklei at det beste var å gjøre noe helt annet. Få en pause fra alt, sier han.

Det var da Forsgren startet på teologi på menighetsfakultetet i Oslo.

– Jeg har alltid vært interessert i spørsmål som hvor vi kommer fra og meningen med livet, sier han.

Men han gikk aldri på teologistudiet fordi han ville bli prest. Forsgren hadde egentlig aldri noen overordnet plan med studiene han tok. Han studerte det han syntes var interessant.

Hver helg jobbet han i studio, eller så var han med bandet. I tillegg jobbet han som bartender på Revolver.

– Jeg snudde døgnet rundt hver helg, og endte alltid opp sen til forelesninger. Jeg tror ikke jeg slappet av noen gang på den tiden, sier han og ler.

Selv om han trivdes på MF og fikk gode resultater, fullførte han heller ikke teologistudiet.

– Det gikk så bra med Jaga Jazzist, og det var mye aktivitet i studioet mitt. Jeg fikk ingen tid til studiene så det ble helt naturlig at jeg måtte slutte, sier han.

I tillegg til lite tid, var Forsgren ofte blakk. Selv om han var ganske bekymret på sitt mest pengelense, tror han likevel det er en god erfaring å kjenne på at man ikke har penger.

– Man lærer å kjenne seg selv bedre, og man finner ofte ut at det vil ordne seg til slutt, sier han.

Forsgren beskriver seg selv som en ensom ulv, særlig da han studerte psykologi i Trondheim.

– Men da jeg startet på teologi fikk jeg noen venner som jeg fortsatt har. Da ble jeg nok sett på som raringen, og han litt eldre som så på verden annerledes enn de andre, sier han.

I dag er det fem år siden Forsgren sluttet på studiene. Og selv om han nå koser seg med musikken, er han ikke helt fjern fra å skulle studere igjen. Kanskje musikkteori. Men ingenting er planlagt.

– Livet mitt fram til nå har aldri vært særlig gjennomtenkt, sier han.