Ressurspersonen

Oljeanalytiker Thina Saltvedt innrømmer at å skrive doktorgrad ikke er noen dans på roser.

– Jeg kjenner til Statens balletthøgskole, men Jorden Kirkenær har jeg ikke hørt om?

– Jorunn! Jorunn Kirkenær.

Thina Saltvedt prøver å forklare en journalist med dårlig hørsel hvilken utdanning hun egentlig hadde i siktet da hun havnet på diplomøkonomstudiet på BI. Hun skulle bli ballettdanser, på en ballettskole ved navn Jorunn Kirkenær. Men skolen hadde opptak bare tredje hvert år, og Saltvedt var derfor helt innstilt på bare å ta ett år på BI, mens hun ventet.

Siden i fjor har oljeprisene stupt, med et fall på over 60 prosent. Når Norges eksportvare nummer én endrer kurs så til de grader, blir oljeekspertene nedringt av pressen. «Hvilke konsekvenser får dette?», «Hva gjør vi?»

Ikke én gang har hun angret på utdanningsvalget sitt. For opptaket på ballettskolen ble droppet til fordel for- ikke ett, men elleve år med økonomi og finans.

– Det var broren min som sa at jeg burde begynne på BI. Da jeg var ferdig med 3 år, tok jeg ett år med skatterett på jussen. Jeg hadde to venner som dro til Storbritannia for å studere, og så tenkte jeg at det ville jeg også. Nok en gang kom broren min på banen, og sa at han hadde en kompis som gikk i Manchester, og at dit burde jeg dra. Ok, så gjorde jeg det.

Etter fullført mastergrad i International business, tenkte hun at hun skulle prøve seg på en doktorgrad.

– Så ble det fem år til. Du kan jo tenke deg studielånet!

Manchester United hadde fire spillere fra Norge på denne tiden. For Saltvedt, som leste norske og engelske aviser var det ekstra morsomt å lese i norske aviser om hvordan Ole Gunnar Solskjær «reddet kampen», mens de engelske avisene knapt nevnte ham i en bisetning.

– 11 år med studier på løpende bånd. Det er ikke for alle?

– Nei, det er klart. Det var krevende perioder, og jeg husker at jeg stanget hodet mye i veggen. Spesielt mens jeg skrev doktorgrad. Da skal man levere resultater som verden ikke har sett før. Det kan være tungt. Man må bare fortsette, så kommer gjennombruddet.

Resultatet ble levert, i form av en bok på 311 sider. Tema var såkalte valutasikringsstrategier, og objektet for analyse var denne gang en annen stor eksportvare.

– Fra man inngår en avtale om levering av fisken, til man faktisk leverer den kan valutaen endre seg. Jeg så på hvordan man aktivt kunne bruke valget om å fakturere i norske kroner, dollar eller i euro, for så og se om dette påvirket bedriftens inntjening. Og det kan det faktisk gjøre!

Hun tar en kort pause.

– Det er jo ikke mange som leser den boka, det må vi jo innrømme. Men det brukte jeg altså fire og et halvt år på. Alt oppsummert i ett minutt.

I tillegg til jobben i Nordea, og tilværelse som medienes ubestridte oljeorakel, sitter Saltvedt også i miljøministerens Klimaråd. Hvis du for halvannet år siden hadde spurt henne om klimateknologi, ville hun sagt at det er lenge til sol- og vindenergi vil bli lønnsomt. I dag tenker hun annerledes.

– Fornybar energi kommer mye raskere enn vi hadde trodd. Norges oljeproduksjon har falt siden 2001. Vi har bare hatt flaks når oljeprisene har fortsatt å øke. Norge kommer ikke til å stoppe oljeutvinningen sin med det første, men kanskje vil den bli mindre lønnsom?

Det er søndag ettermiddag, og Saltvedt står utenfor Nordea-bygningen på Majorstuen. Hun skal innom kontoret en tur. Det gjelder å være oppdatert, og ha full oversikt før mandagens møte klokka åtte.

– Ting forandrer seg hele tiden. Hvis det var én ting jeg lærte under studietiden var det nettopp dét. At man aldri er ferdig utlært.