Kjempet seg gjennom elitekulturen

For den selverklærte latingen Hanne Tømta ble overgangen til de russiske studentkravene tøff.

HVEM: Hanne Tømta

STUDERTE: Russisk ved Universitetet i Oslo, Regi i St. Petersburg.

NÅR: 1991-1998

AKTUELL SOM: Sjef for Nationaltheatret

Hanne Tømta sitter i en stor kontorstol bak en overfylt pult. Hun tar brillene ned fra håret og myser gjennom dem ut i det solfylte kontoret på Nationaltheatret.

Tømta gikk på Oslo Katedralskole, også kjent som «Katta». At hun senere skulle ende opp i St. Petersburg, var ikke tilfeldig.

– Jeg hadde en fantastisk russisklærer, som ga meg en mersmak på det russiske språket, forteller Tømta. Som skolelei ble hun, siste året på Katedralskolen, så engasjert i russerevyen at hun trodde hun skulle stryke på videregående. For sikkerhets skyld søkte hun seg til Romerike folkehøgskole.

– Så klarte jeg å skrangle meg gjennom likevel. Folkehøgskolen var et bra år sosialt, også brukte jeg mye tid på å spille dverg inni en gymsal, sier hun og ler.

Etter at hun ble ferdig med folkehøgskolen i 1989, søkte hun regi ved Teaterhøgskolen, men kom ikke inn. Derfor begynte Tømta på russisk på Universitetet i Oslo.

– Studietiden fylte jeg med både russisk, og med jobb som bud ved Oslo Nye teater. Det var jo i teateret hun skulle ende opp, mente den unge regissørspiren.

Blindernlivet var ikke det Tømta hadde sett for seg.

– Jeg vil ikke nødvendigvis kalle det å studere. Samtalene var ikke alltid så intellektuelt stimulerende som jeg kanskje hadde sett for meg.

Tømta pakket derfor sammen og reiste til St. Petersburg i 1992, rett etter Sovjetunionens fall.

– Det kom et russisk teater innom Oslo Nye, og da fikk jeg ideen. Det var begynnelsen av 90-tallet, og alle andre dro til England og USA.

I St. Petersburg fikk hun endelig studere regi, men ble møtt av en litt annen disiplin enn det hun var vant med.

«For en lat person som meg ble det et sjokk»

– Jeg sier ikke at den norske skolen er dårlig, men mens vi her er opptatt av å løfte de svakeste, var det en mye høyere elitekultur i Russland. For en lat person som meg ble det et sjokk.

Hun fikk likevel bukt med latskapen etter hvert.

– Jeg fikk heftig mengdetrening. Skulle man lykkes der kunne man ikke bare la humla suse, smiler hun mens hun lener seg frem, over alt rotet på pulten.

Likevel trivdes hun godt i russisk selskap. Klassen beskriver hun som fantastisk, selv om det kun var fire av de elleve som begynte som klarte å gjennomføre. Skolearbeidet var altoppslukende.

– Vi gikk på skolen seks dager i uka, og læreren gikk hjem klokken tolv om kvelden. Det var ikke sjelden vi satt med oppgaver det meste av natta, men så bodde vi jo på skolen.

Tilbake i Norge kom hun seg omsider inn i teaterbransjen.

– Da kommer man aldri ut, sier hun og smiler.