Sutra over russer-refs

De russiske lærerne på Teaterhøgskolen knekte nesten Linn Skåbers skuespillerdrøm. – Jeg gidder ikke å jobbe når folk sier jeg er dårlig.

• HVEM: Linn Skåber

• STUDERTE: Tekst ved Westerdals, og skuespillerutdanning ved Statens Teaterhøgskole

• NÅR: 1993 – 1997

• AKTUELL MED: Pietà på Oslo Nye Teater

– Jeg digget klassen min, alle var venner og vi hadde det veldig gøy, sier Linn Skåber og smiler.

Øynene er såre og røde på grunn av øyekatarr, men når hun forteller om tiden på teaterhøgskolen, gløder de likevel.

Det hun savner aller mest er morgenene.

– Vi hadde noe som kalles beredskap hver morgen. Her forberedte vi oss mentalt på at dagen kunne starte. Dette var veldig effektivt for oss skuespillere, sier hun.

Og dersom været tilsa det, lå alt til rette for en fin og lang skoledag for Skåber.

– Siden jeg sto opp veldig tidlig, fikk jeg ofte med meg de vakre soloppgangene på Aker brygge. Disse øyeblikkene sitter limt fast på hjernen min, forteller hun.

Men noen solnedgang rakk hun sjelden å se.

– Det var håpløst. Vi var ofte igjen på skolen til klokka elleve på kvelden for å jobbe med prosjektene våre, sier hun.

Skåber jobbet hardt med studiene. Deltidsjobb ved siden av var uaktuelt. Likevel var det ikke bare skuespillerkarrieren som stod i fokus.

– Jeg hadde en del kjærester. Sånt er det vel alltid tid til, sier hun.

Hun vil ikke avsløre hvem hun var sammen med i studietiden.

– Det får være hemmelig, men det var mer enn én, fastslår hun.

Skåber beskriver hele studietiden som en svevende drømmetid hvor alle var populære og hadde det gøy sammen. Men det tok lang tid før hun kom inn på Teaterhøgskolen. Etter fjerde forsøket var hun nær ved å gi opp, og begynte å studere tekst på Westerdals i stedet. Hun var veldig usikker på om hun skulle begynne, men i ettertid er hun glad for at hun studerte et år tekst først, og trekker det frem som et viktig år av livet sitt.

– Tekst er min styrke. Forståelsen av tekst og gode historier er viktig for meg. Dessuten viste året på Westerdals meg at det finnes en verden utenfor teatret også.

Da hun på femte forsøk kom inn på Teaterhøgskolen var det en drøm som gikk i oppfyllelse. I hvert fall trodde hun det.

– Jeg var veldig gira på å jobbe etter å ha stått på startlinja i fem år, men ble skremt av russiske lærere, forteller Skåber.

Hun fikk ikke den bekreftelsen hun hadde håpet på.

– De var veldig strenge og ga meg aldri gode tilbakemeldinger. Hvis det var noe de ikke likte, sa de rett ut at jeg var dårlig. Da ble jeg demotivert og gikk hjem og sutra. Jeg gidder ikke å jobbe når folk sier jeg er dårlig, sier Skåber og ler.

Hun har med andre ord ingen planer om å prøve lykken i Russland.

– Heldigvis syntes de norske lærerne jeg var flink, så noe ble det ut av meg, sier hun.

Linn Skåber skulle gjerne vært student resten av livet.

– Man burde aldri miste den gleden og moroa man har som student.