Ny verden: En ny verden åpenbarte seg da Jenny Jordahl skjønte at hun kunne senke skuldrene noen hakk.
Ny verden: En ny verden åpenbarte seg da Jenny Jordahl skjønte at hun kunne senke skuldrene noen hakk.

Cava, krill og strenge krav

Jenny Jordahl, som fikk stor oppmerksomhet da hun tegnet «Sommerkroppen» og «Sommerkroppen 2.0» for Aftenposten, lærte at hun kunne senke skuldrene da hun begynte å studere på Kunsthøgskolen.

Klikk på bildet for å se tegningen i en større versjon. Illustrasjon: Jenny Jordahl
Klikk på bildet for å se tegningen i en større versjon. Illustrasjon: Jenny Jordahl

HVEM: Jenny Jordahl

STUDERTE: Visuell kommunikasjon ved Kunsthøgskolen i Oslo

NÅR: 2008-2011

AKTUELL MED: Tegneseriestripene «Sommerkroppen» og «Sommerkroppen 2.0» som ble publisert i Aftenposten

– Jeg kan si at jeg er visuell kommunikatør, høres det ikke flott ut? fleiper Jenny Jordahl (25).

Da Aftenposten-tegneren startet sin bachelorgrad ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) kom hun rett fra videregående. Der var hun vant til strenge krav og mye jobb, men hverdagen på KHiO viste seg å være en annen.

– Kunsthøgskolen var nok litt mer flytende. I begynnelsen leverte jeg alltid på fristen, men lærte raskt at det ikke var noen vits. Fristene ble alltid utsatt uansett.

Jordahl forteller at hun var en strukturert, ivrig og uerfaren student.

– Jeg møtte opp tidlig på morgenen hele tiden, og det var det ingen andre som gjorde.

En ny verden åpenbarte seg da hun skjønte at hun kunne senke skuldrene noen hakk og sove lengre om morgenen.

– Det var helt fantastisk. Jeg fikk gjort mye mer, og ting jeg gjorde ble så mye bedre.

Selv om den unge designeren er fornøyd med både utdannelse og studiested, mener hun det er store rom for forbedringer.

– Kunsthøgskolen var ikke så gode på å ligge foran når det kom til ny teknologi, noe jeg er svært opptatt av. Vi jobbet veldig lite digitalt. Det savnet jeg, og det skulle jeg gjerne vært litt mer forberedt på da jeg kom ut i arbeidslivet. Og så burde de vært litt strengere. Etter endt utdanning møter man en verden full av deadlines. Studietiden bør reflektere arbeidslivet i større grad, sier Jordahl.

I andre klasse overtok Jordahl og klassekameratene ansvaret for fredagsbaren ved KHiO. Hun forteller om sterile lokaler og glissent besøk.

– Det var som regel bare oss fra andre trinn der. Bortsett fra en gang da vi solgte cava.

Jordahl trekker på smilebåndet og forteller om den ekstravagante mannen med den gigantiske pelshatten som forvillet seg inn i baren deres den kvelden.

– Han hevdet at han var mangemillionær fra Amerika, og trodde han var i et slags galleri. Han endte opp med å kjøpe alle flaskene med cava og spanderte på alle som var der.

Hun kan ikke huske helt hvor mange flasker det var, men forteller at de fikk inn mange tusen kroner.

– Vi drakk til vi stupte.

Jordahl innrømmer at det ble mye drikking i løpet av de tre årene hun studerte. – Noen glass mens man jobbet med prosjekter sent på kveldene, og av og til endte det med fest i stedet for produktivt arbeid.

Som en over gjennomsnittet lærelysten student skulle Jordahl gjerne studert mer.

«Jeg tror det er viktig å kunne mange ting, og noen ganger har jeg lyst til å bare bli

alt

. Kanskje jeg skulle studert marinebiologi, noe ordentlig håndfast. Da kunne jeg forsket på krill eller noe.»

– Jeg tror det er viktig å kunne mange ting, og noen ganger har jeg lyst til å bare bli alt. Kanskje jeg skulle studert marinebiologi, noe ordentlig håndfast. Da kunne jeg forsket på krill eller noe, ler hun.