Alexander Mørk_Eidem regissør Peer Gynt
Alexander Mørk_Eidem regissør Peer Gynt

Slumptreff og skippertak

HVEM: Alexander Mørk-Eidem STUDERTE: Exphil, første avdeling juss, grunnfag i historie og medievitenskap, regi på Teaterhøgskolen.

NÅR: 1991-1998 AKTUELL MED: Ny Peer Gynt-oppsetning

Etter å ha dassa litt rundt på Blindern, var Teaterhøgskolen nesten som å komme til Sovjet.

Alexander Mørk-Eidem

– Etter å ha dassa litt rundt på Blindern, var Teaterhøgskolen nesten som å komme til Sovjet. Den russiske læreren vår sa det rett ut hvis noe var dårlig, uavhengig av om du hadde gjort ditt beste. Med min lange sosialdemokratisk utdannelse, hvor vi hadde konkurrert i løping på idealtid, var det hele ganske uvant tidlig i tjueårsalderen.

Etter å ha studert medievitenskap på universitetet, drømte Alexander Mørk-Eidem om å studere filmregi i England eller Nederland. For å bli vant til søknadsprosessen, søkte han tilfeldigvis regi på Teaterhøgskolen.

– Det var verken planlagt eller forventa at jeg skulle komme inn!

Regissøren lener seg fremover i stolen. Han er egentlig for trøtt til å mimre, men lar seg gradvis lokke tilbake i tid.

– Da jeg gikk på Blindern ville jeg egentlig bli skuespiller. Studentteatret trengte én til, og jeg bare blei med. Jeg husker at både jeg og Atle Antonsen spilte en eller annen hoffyr i en oppsetning av Peter Shaffers Amadeus. Det var en kjedelig rolle.

Skuespillerdrømmen brast da han ikke kom inn på Teaterskolen. Allikevel sitter han på Nationaltheatret og myser mot det gullbelagte taket, kun få dager før nok en premiere.

– Jeg skulle ønske jeg var mer fokusert og hadde bedre rutiner, men jeg er fortsatt en skippertaksfyr – akkurat som i studietida. Å lese tusen sider historie var fett, men da eksamen begynte å nærme seg, ble det et helvete.

Når han beveger seg inn på solidariteten blant vennene på historiestudiet, gløder øynene hans.

– På historie hadde vi en fast kollokviegruppe som fordelte pensum og pusha hverandre. Det var utrolig gøy, og vi var avhengige av å stille opp for hverandre. På juss var alle så fokusert på karakterer.

I disse dager gir han ofte seg selv litt for strenge karakterer.

– Det er lett å fortape seg i egne feil. Jeg får ikke tid til å glede meg over innspurten, men jeg forsøker alltid å lage ting jeg selv synes er gøy. Det er vanskelig å forestille seg en annen målgruppe enn seg selv, og dersom jeg for eksempel skulle laget noe spesielt for ungdom, ville de i hvert fall ikke likt det, fastslår han.

– Hvem har mest å lære bort til dagens studenter: Ibsen, Skavlan eller deg?

– Jeg kan svare meg, sier han og ler.

– Det kan være interessant for studenter å gå inn i klassiske tekster. Vissheten om at andre har holdt på med det samme i hundrevis av år er en trøst. Du er en del av historien. Du står i en sammenheng. Det kan være et helvete å sitte der med teksten, men når det er bra, og det er folk i salen, og noen gråter eller ler, da er du ikke alene.