Publiserer hovedfagsoppgaven som 76-åring

Karsten Alnæs er mer på byen nå, enn da han studerte.

HVEM: Karsten Alnæs

STUDERTE: Hovedfag i nordisk, Universitetet i Oslo

NÅR: 1957-1963

AKTUELL MED: Boken «1814. Miraklenes år» i forbindelse med grunnlovsjubileet

– Jeg vil ikke peke ut noen sorte får, men det var enkelte som røkte under forelesningen, og det synes jeg ikke noe om.

Vi møter Karsten Alnæs ved flytogterminalen, før han skal videre til Molde og Kristiansund for å holde foredrag om 1814 i forbindelse med grunnlovsjubileet. Selv om han skal sitte på flyet om litt over en time og må komme seg av gårde med toget, har han en hel del på hjertet om sine gamle forelesere.

– Det var en som underviste i gotisk, som pekte ut studenter og stilte oss forferdelige spørsmål som overhodet ikke hadde noe med pensum å gjøre. Jeg ble heldigvis ikke pekt ut, men kameraten min ble det, stakkars.

Selv om noen var røykere og andre urimelige, er det noen lærere han beskriver som «en evig inspirasjon» – de som gjør at det glitrer i de smale øynene hans.

– Jeg husker spesielt godt da jeg fikk en romanpris i 1976, og fikk et langt og hyggelig brev fra en tidligere foreleser. Han ville gratulere meg med prisen og si at det var vel fortjent. Det var et forhold jeg husker med glede.

Alnæs har skrevet flere romaner og fagbøker om både Norge og Europas historie og ville egentlig ta historie som hovedfag. Tilfeldigheter og en stor språkinteresse førte til at det ble nordisk hovedfag, med tysk og historie som mellomfag. Særlig fransk middelalderhistorie husker han godt.

– Jens Arup Seip holdt en helt eventyrlig forelesningsrekke om Frankrike i middelalderen. Det var virkelig karismatiske lærere, sier han og myser opp på den grå himmelen utenfor Oslo S.

Studentlivet husker han som behagelig. Han bodde hjemme hos foreldrene og slapp derfor å ta noe særlig studielån.

– Jeg er jo oslogutt, fra Kampen, og det var lettvint å studere i samme by som jeg vokste opp i, forteller han.

Alnæs beskriver seg selv som en ansvarsfull og målbevisst student, med et klart mål om å bli fort ferdig slik at han kunne finne seg jobb. Derfor brukte han mye tid på lesesalen.

«Helt isolert i fagene var jeg jo ikke, da»

– Helt isolert i fagene var jeg jo ikke, da. Fritiden brukte jeg mye på trening, og jeg gikk lange skogsturer med studiekamerater i Oslomarka. Også var vi jo litt opptatte av det politiske miljøet, det er klart. Men vi var ikke noe særlig på byen.

Den avsluttende hovedfagsoppgaven handlet om generasjonsmotsetninger i moderne sosiolekter. Den gang var tilgangen på skrivere langt ifra hva den er i dag, og teksten har til nå kun vært tilgjengelig i ett eneste eksemplar. Nå skal den trykkes opp på nytt. Det er første gang Alnæs publiseres som forfatter av faglitteratur i nordisk.

– Det er jo hyggelig å debutere i en alder av 76, sier han og ler hjertelig.

- Skrev du noe skjønnlitterært i studietida?

– Jeg puslet med en novelle, som jeg skrev på nynorsk, bare for å øve litt på det. Den ble lagt til side i mange år, og jeg glemte den helt. Så fant kona mi den en dag da vi ryddet, og den endte opp i en novellesamling. God kritikk fikk den også!

Selv om mange av studievennene har falt fra i løpet av årene, holder Alnæs fremdeles kontakten med en liten klikk fra tiden på universitetet.

– Nå er vi mer på byen. Unge gutter som oss, vet du, vi treffes på Kaffistova en gang i blant.