Med Lånekassen til Alpene

Det var tidvis stusselig, innrømmer Fabian Stang om tida med jusstudier. Da hjalp det å få barn i studietida.

Fabian Stang, ordfører i Oslo, leser høyt fra et sirlig håndskrevet brev han har fått. I forbindelse med OL i Sotsji har Stang sagt at kommunalt ansatte ikke bør se på TV i arbeidstida. Brevskriveren støtter Stangs OL-nekt med hele sitt hjerte. Stang ler rungende og er fornøyd med støtten der han står inne på ordførerkontoret, med en gyllen, lav sol i ryggen.

For tre år siden ble han utnevnt til årets Oslo-borger, og blir stadig omtalt som samlende og inkluderende. Men slik har det ikke alltid vært.

– Vi var ikke veldig inkluderende overfor dem som kom inn til Oslo, som satt ensomme på studenthybelen. Jeg kunne ha vært mer storsinnet. I et annet liv ville jeg ha vært mer til stede for dem som var nye i byen.

Oslo-guttene holdt seg nemlig mest for seg selv og startet sin egen klubb som de kalte «kontrollkomiteen». Denne komiteen holder det fremdeles gående.

– Vi prøver å møtes en gang i året for å kontrollere litt.

– Hva kontrollerer dere?

– Livet, uttaler han med tydelig t, slik bare han og Carl I. Hagen kan.

«Fest mer» var budskapet i talen Stang holdt for de nye studentene på Universitetsplassen i 2011. Selv dro han årlig på skiferie til Alpene, slik det sømmer seg for ordentlige jusstudenter.

– Vi reiste til Østerrike, Schweitz eller Frankrige, en sånn jussgjeng, og da sendte vi årlig en anonym takkehilsen til Lånekassen, som hadde sponset turen. Det syntes vi var morsomt.

Men Stangs studietid var ikke bare silkeføre i Chamonix og øldrikking. Jusstudenten bodde i en hybel på Østerås og måtte kjempe om lesesalplasser.

– Salene åpnet klokka åtte, og man måtte være der en time før for å få plass. Jeg stod opp kvart på seks om morgenen og våknet i et iskaldt soverom. Så tilbragte jeg en time i kø. Deretter leste jeg, tok T-banen hjem og kokte en torskeskive til middag på kvelden. Det var stusselig.

Stang hadde brukt litt ekstra tid på å ta videregående og var offshoretrainee i USA før han begynte å studere. Når han først begynte på jussen, ble han raskt klar for å jobbe.

«Jeg har aldri vært så veldig seriøs på noe som helst. Men jeg hadde veldig seriøse venner»

– Var du en seriøs student?

– Jeg har aldri vært så veldig seriøs på noe som helst. Men jeg hadde veldig seriøse venner.

I dag er brorparten av gutteklubbens medlemmer partnere i Oslos største advokatfirmaer. De begynte på jusstudiet i en tid hvor det var lett å komme inn, men vanskelig å komme ut.

– På det første møtet i Gamle festsal etter at jeg begynte i 1977, sa professoren: «Se godt på sidemannen, for en av dere kommer ikke til å gjennomføre».

Men Stang var ikke motivert for å lese for lesingens skyld.

– Derfor begynte jeg å jobbe som rettslærer. Jeg hadde to fulle årsverk som rettslærer på videregående mens jeg studerte. Når jeg trengte kunnskapen for å lære den bort, ble jeg motivert for å lære jussen selv.

Det å få barn i studietida var også noe som hjalp på motivasjonen for å bli ferdig.

Fabians far var hele 58 år da Wenche Foss satte den lille ordførerspiren til verden.

– Det fungerte ålreit med en så gammel far, men jeg ville ha barn tidligere enn det.

– Så det var planlagt å få barn i studietida?

– Ja, jeg visste hva det kom av. Det var helt med vilje.