Fanget bak muren

I studietiden bodde Lene Wikander i et okkupert hus, drakk øl på rockepuben Last Train i stedet for å lese, og mener det utenomfaglige formet karrieren hennes.

HVEM: Lene Wikander

STUDERTE: Cand.mag med grunnfag i religion-, kunst- og idéhistorie ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo.

NÅR: 1989-1994

AKTUELL MED: Spaltist og blogger som raser mot lykketyranniet.

Du har sannsynligvis ikke hørt om henne. Med mindre du jevnlig leser erotikkmagasinet Cupido eller omgås Hamas-medlemmer. Eller bor på Jamaica.

Punkeren Lene Wikander er vant til å være i opposisjon; hun ble kasta ut fra videregående etter å ha røyka en joint på dassen. Wikander fullførte derfor skolen før normert tid – som privatist. Oppvekst i bibelbeltet medførte interesse for nyreligiøsitet, og hun begynte på religionshistorie i Bergen.

I studietiden bodde hun i et okkupert hus. Hodet var glattbarbert på begge sider; billakk i manken gjorde at håret sto rett opp på midten.

Selv hevder punkeren at hun drakk mer øl på rockepuben Last Train enn hun leste bøker på Blindern. Interessen for øl og rock ledet an karrieren, inn i jobber som musikkjournalist og band-manager.

Nå sitter 44-åringen igjen på Last Train. På hodet er hanekammen byttet ut med en blomsterkrans-liknende bøyle.

Hun husker spesielt godt en utsvevende studietur, tidlig på 90-tallet:

Muren er nyåpnet. Wikander og en venninne tar en t-bane inn i Øst-Berlin. Begge er i booking-gruppa på studentkroa Hulen i Bergen og skal sjekke ut bandet Herbst in Peking.

– Bandet var bra og konserten gikk kjempefint. Så dro vi på fest i et digert okkupert, jødisk kvartal. Et sted hvor hele samfunnet var gått i oppløsning.

De fester til langt på natt. Etter nachspielet må de tilbake til Vest-Berlin hvor de låner leilighet. Midt på natten haiker de med en brødbil, og Wikander intervjuer spontant bakeren for studentradioen «Het Vinyl«. Plutselig er de fremme ved grensen og Berlinmuren.

– Ved muren ble vi stoppet av en vakt: «Du kann nicht passieren» sa han. Tydeligvis får bare tyskere passere om natten. Så da sto jeg fast da, med en båndopptaker i hånda.

Wikander fikk ikke «ett jævla vekttall«, som hun sier, for å være booking-ansvarlig og journalist i studentmedier. Men det er de utenomfaglige erfaringene Wikander vektlegger som formende for karrieren sin. Hun stiller seg kritisk til dagens rigide studieløp.

– Jeg misliker den målretta studiestrategien. Den gamle måten å studere forsvinner. Før var det å studere i seg selv en verdi.

Wikanders erfaringer blandet med studier i religion- og idehistorie skapte dynamitt. Hun har fast spalte i Cupido og homsebladet Blikk. Når spaltisten ikke tar cellegift, skriver hun skjønnlitteratur på Jamaica. Som journalist har hun laget reportasjer om det mest ekstreme: Hun har fulgt Hizbollah, Hamas og Ku Klux Klan.

Tilbake i Øst-Berlin er venninnene fanget bak muren. Piggtrådgjerde, to murer og et ingenmannsland skiller dem fra vesten. Med en pinne bøyer de ut nettingen i piggtrådgjerdet. De åler seg mellom nettingen, og fortsetter bort til vaktbua, hvor det er en glipe mellom bua og muren. Bak ryggen på vaktene sniker de seg mellom glippa og legger på sprang.

Så sprang vi alt vi maktet. Og kjente nesten kulene i nakken

– Så sprang vi alt vi maktet. Og kjente nesten kulene i nakken.