Heldiggrisen Rasmus

Miljøpartiet De Grønnes 1. stortingskandidat studerte biologi, og dro med en studiekamerat til Kong Karls Land på Svalbard for å leve med en isbjørnfamilie.

HVEM: Rasmus Hansson

STUDERTE: Biologi på NTNU, business og internasjonal politikk

NÅR: 1970-1980

AKTUELL SOM: 1. stortingskandidat for Miljøpartiet De Grønne

Idet blitsen hagler inne på kontoret til Miljøpartiet De Grønne, ser et overivrig medlem opp fra dataen og protesterer mot den fargerike bakgrunnen bak Rasmus Hansson.

– Ikke ta bilde der, da. Vi er forbundet nok med dop som det er, sier han.

Miljøentusiasten, politikeren og biologen Hansson svarer kvikt:

– Det kan jo symbolisere min psykedeliske og utsvevende studietid på 70-tallet.

Istedenfor å teste sopprusen, utfordret Hansson grensene på andre måter i studietiden. Han studerte biologi, og det ble derfor naturlig å lenke seg fast på Finnmarksvidda under Alta-konflikten. Ellers gikk det i plakatkriger mot marxist-leninister.

– Jeg hang opp enorme plakater som jeg skrev om natten. Tegnet gjøglete karikaturer og skrev lange artikler med harde angrep på våre politiske motstandere.

Under Alta-konflikten var han lenkesjef, og etter uker på vidda tapte de kampen. Det hele endte med et besøk i Oslo kretsfengsel.

– Vi hadde ligget der i ukevis. Folk satt lenket fast i store skipslenker, så kom politiet med vinkelsliper og plastskjold.

Tilbakeblikket på sin egen studietid får Hansson til å undre seg over hvordan barna hans holder ut studenttilværelsen i dag.

– Jeg vet ikke om jeg hadde hengt med i dag, sier han.

På sin tid hadde han alskens med tid og penger som student, bodde i en gammel bopel på Grünerløkka for snaue 200 kroner i måneden og gikk et studieløp som var rimelig løst i snippen.

– Vi fikk kjøpt ølet vi trengte og de platene vi hadde lyst på. Studiene var lagt opp slik at jeg hadde tid til å være politisk engasjert, og veilederne var gærne nok til å sende studenter ut i huttaheita. Når jeg ikke lå i telt i Alta, lå jeg i telt på Kongsøya.

Fordi han studerte biologi og hadde frisinnede veiledere, dro Hansson og en studiekamerat til Kong Karls Land på Svalbard for å leve med en isbjørnfamilie. De ble fraktet i et lite helikopter til det øde stedet Kongsøya.

– Det var akkurat så vidt de fikk slengt oss av der ute, det ville vært ulovlig i dag.

I et landskap uaffisert av menneskelige inngrep levde de på naturens premisser.

– På Svalbard lærer man seg lett å sove fire dager i strekk.

– På Svalbard lærer man seg lett å sove fire dager i strekk. Helt piece of cake.

For når det ristet i hytta i tre uker var det like greit at Hansson og kompisen gikk i dvale. Isbjørnens vugge, som han kaller det, var til tider beinkald, men er og grunnen til at Hansson ser tilbake på studietiden med et lengtende blikk. Det er også kanskje grunnen til at han er den miljøforkjemperen vi kjenner ham som i dag.

– Jeg anser meg ufattelig privilegert, en skikkelig heldiggris sånn studiemessig.