Øl og rotter i Liverpool

HVEM: Jonas Alaska

STUDERTE: Musikk på Liverpool Institute For Performing Arts (LIPA)

NÅR: 2008-2011

AKTUELL MED: Albumet If Only As a Ghost

– Jeg bodde i et bittelite rom med tre rotter, to grå og én hvit. Han jeg bodde med pleide å kaste kaffe på dem, så stakk de. Men de bodde med oss i flere måneder.

Jonas Aslaksen, bedre kjent under artistnavnet Jonas Alaska, trekker på skuldrene. Det slo ham ikke å flytte fra rottene i det billige kollektivet i Liverpool.

– Men det var forferdelig kaldt der. Vi hadde ikke varmtvann før i november. Det var ganske røft.

Aslaksen havnet ganske tilfeldig på Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA). Han gikk på kunstlinja på Trøndertun folkehøgskole da det kom en gruppe fra Liverpool for å rekruttere unge talenter. Aslaksen plukket fram gitaren og testet ut noen sanger på audition. Han må ha truffet blink, for året etter levde han studentlivet i Liverpool.

Til tross for at han skrev søknaden natta før fristen, med sprittusj.

– Jeg hadde egentlig planlagt siviltjeneste i Oslo, men så hadde jeg en kompis som syntes det hørtes ut som en veldig dårlig plan. Da søkte jeg bare.

Aslaksen var egentlig ganske skeptisk til LIPA. Han hadde sett hvem i norsk rampelys som hadde kommet ut derfra.

– Ja, du vet, programledere og A1 og sånt. Ikke noe galt i det, men jeg så ikke helt hva jeg skulle få ut av det.

Når Aslaksen ikke var på skolen, satt han i timevis på stamkafeen. Han og innehaveren digga de samme Bowie-platene. Etterpå gikk han som regel ut og drakk øl med venner.

– Det er en herlig greie å bare drikke øl og prate med folk. Ellers gikk jeg mye på kino. Jeg digger kino.

Det hendte at de hyppige barturene sklei ut. En morgen på andreåret våknet han opp med kraniebrudd etter å ha falt over en vask under 17. mai-feiringen. Han karret seg inn en taxi og holdt på å bli påkjørt da han skulle krysse veien halvt i svime. Han lå på sykehus i tre dager.

– Det som var kjipest var at jeg gikk glipp av fem av de kuleste spillejobbene.

Selv om Aslaksen smelter mange ungpikehjerter med gitaren i dag, følte han ikke seg særlig ettertraktet som norsk og blond musikkstudent i Liverpool.

– Jeg har aldri vært noe god med damer på byen. Jeg synes det er så flaut.

– Prøvde du deg aldri?

– Jo da. Men hvis jeg sjekka opp damer, tror jeg ikke de merket det engang.

Det var på LIPA han skulle treffe sin nåværende kjæreste Merete Pascual, kjent som Billie Van. Han husker at hun hadde på seg cowboyhatt første dag på skolen. Ellers var det lite som tydet på at de var en match.

– Jeg syntes at hun var sur, og hun syntes jeg var høylytt. Den første tiden gjorde jeg noen verdige forsøk på å innlede en samtale, men det funket bare ikke. Det eneste hun likte med meg, var at jeg hadde fine sko.

Det var først da han, Billie og Mikhael Paskalev begynte å spille sammen, at han forelsket seg i henne.

Aslaksen hentet mye inspirasjon fra den nye tilværelsen i England. Ikke minst fikk han gjøre akkurat det han hadde lyst til.

Jeg fikk tre år til å være egoistisk og late som jeg var musiker.

– Jeg fikk tre år til å være egoistisk og late som jeg var musiker. Det var ganske fint.

LIPA hadde alle fasiliteter en ung musiker kan drømme om. Likevel var det menneskene, og ikke skolen som gjorde studietiden så bra.

– Mye av undervisningen gikk ut på å markedsføre seg selv. Det er jeg ikke interessert i. Egentlig motiverte det meg i motsatt retning.

Om det var noe han lærte, var det å være tro mot sine egne ideer. Det gjenspeiles i albumet som ble sluppet på mandag.

– Jeg er så sinnssykt fornøyd. Jeg fikk bestemme alt selv, og står veldig inne for hele plata. Jeg fikk lage det jeg skulle lage. Da er det ikke så farlig hva folk sier.