VELKOMMEN til Universitetet i Oslo!

Hvem ønsker vi at universitetet skal være for? spør leder i studentparlamentet Anne Berit Grøtterud og retter kraftig kritikk mot Høyres Inge Lønning.

Velkommen til Norges største universitet. Et universitet i forandring. Rollen som student skal i løpet av neste år redefineres gjennom en omfattende reform, og rammene er på ingen måte ferdig definert. Debatten pågår i flere fora, og det kan lønne seg å delta.

Et av de viktige spørsmålene som i de siste uker har fått mye plass i mediene, er diskusjonen om hvem universitetet skal være for. Inge Lønning (nestleder i Høyre og tidligere rektor ved UiO) har igjen satt dette temaet på dagsorden, til stor fortvilelse for både partifeller og andre.

I dag er de frie studiene ved Universitetet i Oslo i praksis åpne for alle med generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse. Studentparlamentet i Oslo mener lik rett til utdanning er et grunnleggende prinsipp, og er prinsipielt imot lukking av studier. Disse prinsippene mener vi må ligge fast også når det i disse dager arbeides med oppfølgingen av kvalitetsreformen.

Hovedmålet for reformen er å heve kvaliteten på høgere utdanning. Samtidig som den inneholder mange gode forslag til hvordan dette kan gjøres, er den også en nødvendig anerkjennelse av at dagens system ikke er optimalt.

Derfor er innfallsvinkelen Inge Lønning har valgt i sommer skremmende enkel. Lønning mener karakterer fra videregående skole skal være avgjørende for hva du får lov til å studere, eventuelt også for om du får lov til å studere. Han sier videre i en kronikk i VG 8. august at du vil «oppleve det forsmedelige ved å ikke kunne henge med faglig, og vil stryke gjentatte ganger» dersom du ikke har det han definerer som en solid grunnmur fra videregående skole. Nærmere bestemt et karaktersnitt på 4 eller bedre. Et utsagn som riktig nok er dementert, men som likevel avslører et arkaisk og forkvaklet syn på moderne høgere utdanning.

Jeg mener Inge Lønning tar grunnleggende feil. Det er for enkelt å legge skylden for de dårlige eksamensresultatet og den lave gjennomstrømningen i høgere utdanning på studentene. Så lenge Lønning har som uttalt mål å skape en «bedre utdanning for alle» (VG 08.08.01), bør han ty til andre midler.

Han setter imidlertid fingeren på noen viktige problemer hva angår manglende sammenheng i organiseringen av norsk utdanning, men løsningen må ikke være å vise fingeren til 3,9-studenten. Svaret fra politikerne må være å satse mer på høgere utdanning for å sikre fremtiden, ikke skjære ned ved å fjerne retten til å studere. Mer enn noen gang trenger samfunnet et universitet hvor bredden og dybden i et moderne samfunns holdninger, tanker og verdier gjenspeiles også i studentmassen. Denne bredden ivaretas ikke ved å reservere universitetet for dem med 4 eller bedre i karaktersnitt fra videregående skole.

For at lik rett til utdanning skal kunne være absolutt, må også det offentlige ta sitt ansvar alvorlig. Universitetet i Oslo har en plikt til å være kreativt og imøtekommende i forhold til alle som ønsker å studere der, men det er vanskelig å sikre et verdig tilbud til alle kunnskapssøkende hvis det offentlige ikke er villig til å følge opp sine gode ord og intensjoner med konkrete handlinger og økonomiske investeringer. Det knytter seg derfor mye spenning til høstens budsjettforhandlinger.

I løpet av høsten er det også mye spennende som skjer ved Universitetet i Oslo. Arbeidet med oppfølgingen av reformen er godt i gang. Nye studieplaner planlegges, nye og bedre vurderingsformer skal tas i bruk. Neste vår skal kostnadsnormen økes, slik at pengene fra Lånekassen fyller kontoen enda litt mer enn i disse dager. Mye gjøres for å forbedre studiekvaliteten. Som student har du også et ansvar for å bidra til nyskaping og forbedringer, og du har mange påvirkningsmuligheter! Ikke bare vil stortingsvalget være viktig, men i begynnelsen av oktober skal studentene være med på å velge en ny rektor. Et ikke ubetydelig valg for hvordan vi vil at vårt universitetet skal være. Mitt råd til deg er at du setter deg nøye inn i hvordan de respektive kandidatene tenker om oppfølging av reformen, og ikke minst deres tanker om hvor velkommen du egentlig er ved Universitetet i Oslo!

Powered by Labrador CMS