Professorene tidsbruk – igjen.
Helge Hveem ber i kronikken i forrige Universitas undertegnede om å følge en god akademisk skikk, nemlig det å tenke seg om. Jeg vil be professor Hveem å forholde seg til en annen god skikk, kanskje ikke akademisk, men den er høyt respektert i idretten; ta ballen, ikke mannen.
Kronikken som stod i Universitas 2. mai var skrevet av to personer. Det var til og med bilde av oss begge. Allikevel er det kun jeg som får gjennomgå i ettertid. «I wonder why that is» som Kevin Spacey så treffende sa det i «The negotiator».
1. Vi har aldri «hengt ut» Helge Hveem som bevis for noe som helst. Det klarte han på en ypperlig måte selv. At Professoren føler seg feilsitert får han ta opp med Universitas.
2. Vi har aldri påstått at forelesere får 12 timer forberedelse for grunnfagsforelesning. Jeg kan godt sitere fra vår egen kronikk «En foreleser ved for eksempel statsvitenskap får mellom åtte og ti timer til forberedelse for én dobbelttime». En god akademisk skikk er å følge med i timen, Hveem!
3. Vi har aldri påstått at kvaliteten på undervisningen ved statsvitenskap er dårlig. Jeg har god kjennskap til evalueringene som er gjennomført. Jeg har til og med vært med på å gjennomføre dem, og samtidig sammen med mange andre skrytt blant annet Helge Hveem opp i skyene for den fantastiske foreleseren han faktisk er.
Hvorfor i alle dager har vi så vært så dumme å ta opp denne saken. Pr. i dag har vi to dekaner ved UiO som argumenterer for å innføre skolepenger ved institusjonen. Flere dekaner vil adgangsregulere sine fakulteter kraftig. Gjennomgangstonen er at det er for mange studenter ved UiO. Vi har ikke ressursene som trengs. Det er her vi kommer inn og sier at det absolutt er rom for bedre utnyttelse av undervisningskapasiteten. Jeg er for øvrig helt enig i at Universitetet er underfinansiert, men i stedet for å sitte på gjerdet å vente på mer penger må vi faktisk gjøre noe for å bedre situasjonen.
Til sist må jeg si jeg er kraftig skuffet over måten Helge Hveem argumenterer. Omtrentligheter og unøyaktighet er ikke en god akademisk skikk. Heller ikke å bevisst gå inn for å skade motparten. Å påstå at dette er noe jeg gjør for å ha en fremtidig karriere «utenfor universitetet», tar jeg som en ren fornærmelse. Jeg venter meg muligens slikt av andre studenter, men at en høyt respektert forsker må synke til slike dybder for å få frem sitt poeng, fortjener intet annet enn betegnelsen tragisk.
Trond Larsen