Foto: Privat
Foto: Privat

Ta dere sammen, Sammen!

På trening hører jeg ofte: «Kom igjen, du klarer mer! Ingen gir seg!», skriver Victoria Schei. Hun er kritisk til motivasjonsstilen ved studentsamskipnadenes treningssentre.

Det burde være et krav at studentenes treningssentre fremmer en sunn holdning til trening. Dette er ikke nødvendigvis tilfelle i dag, som Universitas-saken om Sara viser. Sammen (Studentsamskipnadene på Vestlandet) og Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) sine instruktører har en motivasjonsstil som underbygger holdningen om at ditt beste aldri er nok. Dette fører utvilsomt til at mange vegrer seg fra å trene samtidig som det nører opp under usunne vaner og holdninger hos andre. Ta dere sammen, Sammen!

Bakgrunn: Sara (21) ble syk av SiO-trening

Det siste året har jeg begynt å gå på gruppetimer på Sammen sine treningssentre. Fordelen er at treningsøkten er over på en liten time, og en instruktør forteller meg hva jeg skal gjøre. De man møter på gruppetimene er i hovedsak jenter (med et par modige unntak) i stramme tights med definerte biceps. Selvsagt er det variasjon i kroppsstørrelse og muskelmasse. Det er imidlertid lett å bli overveldet over mengden trente studenter.

På Sammen sine treningssentre ser man også jenter som ikke bare er tynne, men undervektige. Jeg har i lang tid kjent et ubehag når jeg ser hvor hardt de trener, fordi det går en grense mellom sunn trening og syk trening. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2014 viser at 4 % av studenter regnes som undervektige, med en kroppsmasseindeks på under 18,5. Det tilsvarer 546,5 studenter i Norge. Mange av disse er å finne på Sammen sine sentre. Resultatene fra årets SHoT-undersøkelse har enda ikke kommet. Vi kan jo håpe ting ser bedre ut nå, men jeg har mine tvil. Ortoreksi er en tilstand hvor man har et sykelig fokus på å spise sunt og trene. Disse jentene faller antakelig i denne kategorien eller andre spiseforstyrrelser. Man kan ikke unngå å legge merke til dem. Sett fra siden, er det hodet som er bredest på disse små kroppene, kinnene er uthulet og hoftebena markerte. Mange ser dem, men ingen stopper dem. Burde vi ikke egentlig gjøre noe?

Jeg har selv trent så hardt at jeg besvimte på en spinningsykkel

SHoT-undersøkelsen viser også at studenter trener mer enn før, og blant kvinner er det en høyere andel som trener daglig. Kvinner rapporterer i større grad enn menn om psykiske symptomplager, og er mindre tilfreds med utseende og kropp. De siste årene har det blitt snakket mye om den såkalte «generasjon prestasjon», og studenter i dag er nå en del av denne generasjonen. Vi er mer opptatt av hvordan vi blir oppfattet enn noen gang før. Det kommer til uttrykk gjennom sosiale medier, og på antallet studenter som kjemper om plassene på Sammen sine gruppetimer. Et treningssenter burde bidra til å bygge ned dette «se og bli sett»-jaget, ikke fyre opp under det.

Som medisinstudent lærer jeg om effektene trening har på hjerte-karfunksjon og oksygenopptak. Det er ingen tvil om at trening er bra for oss! Men det virker ikke som om sunnhet er hovedfokuset på treningssentrene. Forrige uke hadde Universitas en sak om en student som fikk rabdomyolyse etter å ha deltatt på en TRX-time i regi av ett av treningssentrene til Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). Rabdomyolyse er en tilstand hvor muskulatur nedbrytes raskt som følge av overbelastning, og krever umiddelbar behandling på sykehuset. I artikkelen uttaler hun at «Det hender de gir deg en dårlig følelse om du ikke tar hardt i, liksom. På den treningen hvor det gikk galt var vi så få at instruktøren kunne gå bort til hver og en og be dem ta ordentlig i». At noe slikt kan skje på et av SiOs treningssentre burde sette i gang noen alarmbjeller hos lederne i SiO.

Studentene flokker til SiO: Sats Elixia føler seg truet

Det verste er at jeg kjenner igjen denne tonen fra gruppetimer på Sammen. Sammen sine instruktører har en motivasjonsstil som underbygger holdningen om at ditt beste aldri er nok. På trening hører jeg ofte: «Kom igjen, du klarer mer! Ingen gir seg!». Vi kan få beskjed om at det er fire repetisjoner igjen, men når vi har gjort de fire repetisjonene, smiler instruktøren som nå har bestemt seg for at det er ti repetisjoner igjen. Hvor hardt skal vi pushe oss for å trene godt nok?

Som kunde og medeier, gjennom semesteravgiften, av Sammen forventer jeg at instruktørene er kompetente og har en form for PT-utdanning, og at de gir beskjed dersom noe er farlig for ledd eller rygg. En annen kompetanse instruktørene burde ha, er å vite hva som er nok. Rabdomyolyse er en av mange tilstander som kan ramme oss hvis vi trener for mye, eller feil. Dessuten har mange av oss en god evne til å «gi litt f» i hva kroppen sier. Dette utnytter instruktørene med mantraet «Dette skal være det vondeste du har hatt det!» Jeg har ofte bestemt meg før en trening for å ta det rolig fordi jeg er litt sliten. Men jeg vil påstå at det er vanskeligere å ta det rolig på en gruppetime, enn å slite seg helt ut. Jeg har selv trent så hardt at jeg besvimte på en spinningsykkel.

Fortsatt liv i nyttårsforsettene? Slik får du fart på treningsplanene

Jeg mener at Sammen har et ansvar for hva instruktørene deres formidler under trening. Det vil være studenter i disse timene som ikke kjenner sine egne begrensinger, som aldri skal være dårligere enn sidemannen, eller gi seg på det tyngste. Hvem tar tak i disse jentene som løper av seg kalorier, men også helsen og vettet? Det burde være et krav at instruktører har opplæring i hvordan håndtere ekstrem overtrening, og at instruktører fremmer en sunn holdning til trening. Instruktørene bør oppfordre oss til å kjenne etter hvordan kroppen har det i dag, istedenfor å si: «Føler du at du må spy, så tar du for hardt i». Vi er ikke toppidrettsutøvere. Vi er vanlige mennesker, og både kroppen og den mentale helsen kan bli skadet av den treningsmentaliteten som er realiteten i dag.

På slutten av gruppetimen i går sa instruktøren «Pass på å få i dere et godt måltid etter trening, gjerne noe med mye proteiner i». Dette skal hun ha skryt for. Flere burde minne oss på viktigheten av å spise når vi utsetter kroppen for den enorme påkjenningen trening kan være.

Så, Sammen, ta dere sammen. Ta tak i problemene som er vanskelige å snakke om, krev at instruktørene fanger opp de jentene som ikke burde være der hver dag. Lær opp instruktørene til å motivere – på en måte som ikke er farlig.

Husker du? Tar fag for billig trening