Studenter, foren eder!

Stadig flere studenter er bekymret for å stå uten relevant, fast jobb etter studiene. Kanskje er ikke graden relevant, karakterene gode nok eller arbeidserfaringen ved siden av studiene lang nok. Det er en dårlig skjult hemmelighet at det trygge arbeidslivet vi trodde vi skulle ut i, for mange er en illusjon.

1. mai er en god anledning til å heve blikket. Årets pensjons- og tariffoppgjør er foreløpig siste etappe i reisen som startet med 1800-tallets fagbevegelser og som markeres 1. mai hvert år. Hver gang unge, nyutdannede med mastergrad går arbeidsledige så lenge at de tar ubetalte internships, jobber på nulltimerskontrakter, går fra vikariat til vikariat eller er «freelancere», representerer det en hverdag de uten høyere utdanning kjenner godt: Alles kamp mot alle.

HF-studenter sliter med å få jobb: Selv er de ikke bekymret

Dagens arbeidere er alt fra den høyt utdannede byråkraten til den deltidsansatte butikkmedarbeideren. Som studenter tenker vi gjerne at vi utdanner oss ut av det uryddige arbeidsmarkedet vi er del av, og inn i et ryddig arbeidsliv, der vår høye utdanning vil gi oss fortinn andre ikke har. Det var nok riktig da det var mangel på bachelor- og mastergrader på arbeidsmarkedet – den tiden er forbi.

Nettopp derfor ble de første fagforeningene ble opprettet: Høy arbeidsledighet og mange med lite erfaring, førte til at arbeidere måtte underby hverandre for å få jobb. De måtte ta kontrakter uten krav på arbeid, alltid være tilgjengelig for arbeidsgiver, dårlig lønn og pensjon og ingen overtidsbetaling. Løsningen var å stå sammen – å ikke akseptere dårlige vilkår fordi arbeidsgiver hadde mer makt, og å nekte å jobbe under dårligere vilkår enn du unnet kollegaen din. Makta og innflytelsen til å stå på krava hadde de fordi de sammen sto sterkere.

Husker du? Arbeidstilsynet reagererte på klesbutikkens fotopraksis

Arbeiderbevegelsen har vunnet mange kamper siden den gang. Når pilene nå har pekt i feil retning i mange år, endrer maktforholdene i arbeidslivet seg igjen. Det er opp til oss å snu utviklingen. Vi må ikke innbille oss at andre vil sørge for trygge jobber når vi er ferdigutdannede, for betalte praktikantplasser, eller faste stillinger i deltidsjobben. Vi er verken for ettertraktede i arbeidsmarkedet eller for ressurssterke til å organisere oss. Det er opp til oss å ta opp kampen. Når vi fagorganiserer oss, står vi ikke bare på skuldrene til kjemper, vi har òg ryggen til våre venner og kollegaer når de står i hardt vær, og vi har landets mektigste bevegelse i ryggen når vi selv trenger det. Å stå sammen er vår eneste mulighet til å skape et godt, trygt og moderne arbeidsliv, både for oss og de som kommer etter.

Gratulerer med dagen!

Forteller om svært dårlige arbeidsforhold på The Nighthawk Diner: – Jeg har aldri følt meg så utnyttet