Et forslag til Universitetsbiblioteket, fra en gammel og grinete mann

Undertegnede har hatt sitt virke ved UiO i rundt tretti år (administrator, senere lærer), før pensjonsalderen innhentet meg i fjor. Men så lenge den deilige bygningen, som gjerne kalles UB, finnes på campus, er det liten grunn til bekymring. Store, lyse, deilige lokaler, gode arbeidsforhold, og all verdens visdom tilgjengelig i bøker og skrifter.

Sitt stille og hold kjeft: – Her tenkes det!

Tilgjengelige datamaskiner er det også, for oss som ikke benytter private sådanne utenfor heimen. Flott. Det er også virkelig en fornøyelse å være vitne til hvordan en del studenter, noen av dem med den aller største frimodighet, spiser og drikker hemningsløst mens de sitter ved siden av mennesker som kanskje ønsker noe så utdatert som arbeidsro. Knitring i matpapir og sjokoladepapir, nyting av deilig varmrett fra kafeen etc etc. Alt mens cola’n glir hørbart ned. Storartet! Man skal jo alltid kose seg. Alltid.

Universitas tester: Hvilken lesesal støyer mest?

Enda bedre kunne det bli, dersom – og her kommer mitt forslag – dette med mat og drikke på lesesalene kunne bli tatt mer på alvor:

Jeg foreslår at UB – som åpenbart har resignert – nå heller gjør denne (u)skikken fullt ut akseptabel (noen kvier seg litt i dag for å spise og drikke på et bibliotek, men det må da være en menneskerett!) og tilbyr for eksempel gratis påfyll av kaffe og småkaker. Man kan jo ansette noen studenter på timebasis, som vandrer rundt og skaper trivsel. Og hva med et eget tilbud om en hyggelig fredagsrett på lesesalene, etter en hard arbeidsuke?

Ikke tilfreds: – Demp støyen på lesesalene!