Bilde: Silje Takle
Bilde: Silje Takle

Universitas håner minoritetsstudenter

Jeg var kledd ut som «prinsesse» på en kostymefest for en tid tilbake, men jeg påberoper meg ikke å vite noe om hverdagen til Mette Marit av den grunn.

«Hvordan er det egentlig å være student med nikab?» spør Universitas og kler opp en av journalistene sine i Nikab for anledningen. Det er en artig ide, et artig bilde på Instagram, en spenstig historie å fortelle videre over et par pils.

Og det hadde egentlig vært helt greit hadde Universitas innsett sine egne svakheter. Hadde de innsett at de egentlig ikke kan svare på sitt eget spørsmål.

De gjør tvert i mot det motsatte. Journalisten, som åpenbart opplevde hele seansen som ganske ubehagelig, tas til inntekt for nå å vite noe om hvordan det faktisk er å gå med nikab. Det gjør hun ikke, fordi hun kan ta den av seg akkurat når hun selv ønsker det.

– Bakgrunn: Vi gikk med nikab i forelesning – før det blir forbudt

Du forstår ikke hvordan det er å være jøde bare du har gått med Kippa i fem minutter

Hun har heller ingen kulturell overbevisning eller tilknytning til hvorfor hun bærer plagget. Kvinnene som går med disse plaggene kler seg ikke ut, det er ikke et kostyme, det er tvert i mot noe svært viktig for deres egen trosutøvelse, deres identitet.

Disse kvinnene bærer plagget på tross av et ekstremt sosialt press. Det er ikke en time i en forelesningssal, det er et liv. Det er et liv med hets, med trusler og dehumanisering, men de bærer det likevel, fordi det er viktig for dem.

Og journalisten opplevde selvsagt en form for sosiale sanksjoner, men ikke ulikt slik alle normbrytere blir utsatt for. Hun kunne gått i undertøyet og antakeligvis fått akkurat de samme overaskende blikkene. Universitas kunne like gjerne sendt en av sine mannlige journalister i kjole og sett AKKURAT de samme reaksjonene.

I fjor høst gjorde studentleder Gjermund Kvernmo Langset ved NTNU i Ålesund noe av det samme. Han stilte opp i kjole på åpningen av studieåret, han ville få folk til å tenke over hvilke utfordringer enkelte minoritetsstudenter, i det tilfellet transpersoner, kunne møte på.

Også en god tanke, en god ide, men uten særlig innsikt i hva man faktisk kommuniserer ved å gjøre det. Slikt skjer når en privilegert majoritet tror de har satt seg inn i en minoritet.

Og den forenklingen kan være farlig. Du forstår ikke hvordan det er å være jøde bare du har gått med Kippa i fem minutter. Du vet ikke hvordan det er å være trans, bare du har gått i kjole en times tid. Du har ingen ide om hvordan det er å være samisk, bare fordi har prøvd en samekofte osv.

Den lille realitetsorienteringen er svært viktig.

Dette er virkeligheten for en hel del studenter. Studenter som hver eneste dag opplever disse sosiale sanksjonene. Og det handler ikke bare om nikab. I det du bryter en sosial forventning, en ramme, en rolle, så er du skilt ut av flokken.

Forskjellen er at for Universitas er det en lek, mens for de som opplever disse sanksjonene hver eneste dag kan det være et sant helvete.

Bakgrunn: Studentpolitikerne raser mot nikabforbudet

Universitas mener: Studenter med nikab er et så lite problem at Universitas selv tok på seg nikab og gikk i forelesning. Selv da skadet det ingen.