Et moderne akademia

Høgbergs tirade om studenters holdninger, teknologiske verktøy og sosiale medier – forøvrig en tirade gjort tilgjengelig via sosiale medier –, har fått mye oppmerksomhet. Før vi forsøker å besvare Høgbergs påstander og beskyldninger, vil vi bare presisere at vi forstår frustrasjonen: å publisere nedsettende karakteristikker av professorer, særlig med fokus på kjønn eller seksualitet, hører ikke hjemme noe sted – heller ikke på fjortissapper som Jodel. Det er bra at sjikane blir slått ned på, men Høgberg skjærer en hel generasjon over én kam, og straffer hele studentmassen.

Bakgrunn: Professorens nådeløse oppgjør med jusstudentene

Høgberg skriver at «studenter henfaller til Jodl eller andre sosiale medier», og nærmest impliserer en sammenheng mellom dette og økt tilgang på digitale verktøy i akademisk sammenheng. Hun hevder også at Powerpoint og mikrofon er blant de største hinder for utvikling av kunnskap.

Vi er uenig; det største hinderet for utvikling av kunnskap er å begrense kunnskapens tilgjengelighet til en liten gruppe. I den virkelige verden, utenfor akademikerbobla, beveger studentene seg i en hverdag hvor studiestøtta ikke matcher levekostnadene, hvor verden brenner og flere ønsker å ta verv og engasjere seg. Å ha en deltidsjobb er en nødvendighet, og evnene man utvikler ved å engasjere seg også en form for dannelse. Og ærlig talt, det finnes knapt en arbeidsplass i landet som ikke bruker verktøy som powerpoint og mikrofon.

Det er trist, men ikke overraskende at en professor møter ønsker om bedre undervisning med forakt

Høgberg referer til en tid høyere utdanning var forbeholdt en rik, mannlig elite. Da slår vi heller et slag for lik rett på utdanning for alle, for like muligheter til å få relevant og god undervisning, og en utdanning som forbereder oss på å jobbe for, med og blant andre mennesker.

Det er trist, men ikke overraskende at en professor møter ønsker om bedre undervisning med forakt: Høgbergs tale føyer seg inn i bakstreversk akademisk tradisjon som nedvurderer undervisning til fordel for forskning og en maskulin eremittkultur. Forelesere må ikke ha en master i pedagogikk, men kunnskapsdeling fungerer best som en dialog hvor alle parter er engasjerte og gir av seg selv.

Les Høgbergs tale her: Rettsstaten er ikke noe man våkner til og plugger i ørene en fredag formiddag kl 11

Som to bachelorstudenter er det vanskelig å matche Høbergs kunnskap om akademias historie, men la oss trekke frem podcastens historie ved UiO. Siden 2006 har ildsjeler engasjert seg i podcast som læringsverktøy. I 2013 skrev daværende rektor at «hensynet til studentenes læringsprosess bør veie tungt i enhver debatt» i en refleksjon rundt podcast i akademia. Året etter konkluderte han med at den har kommet for å bli. I dag har UiO en egen arbeidsgruppe for IT-masterplan, og de fleste forelesere bruker digitale hjelpemidler i undervisningen. Podcaster brukes aktivt for å repetere stoff, eller for studenter i tidsklemma. Arbeidsgruppen for IT-masterplan viser en bredde av engasjement for å reformere og forbedre informasjonsteknologien ved Universitetet. En akademisk tradisjon Venstrealliansen liker å stå i: å stadig strebe etter et inkluderende, nyskapende og bredt miljø.