IKKE TILFREDS: Er gjengen som har fått studentenes (marginale) tillit, skikket til å vedta noe som helst? spør Peder Østring, Ingrid Uleberg og Kristine Sørheim. Foto: Venstrealliansen

Skjerp dere, SP!

Som noen av de mest privilegerte studentene i verden skulle det bare mangle at vi i UiOs studentparlament er vårt internasjonale ansvar bevisst, mener Venstrealliansen.

Publisert Sist oppdatert

26. januar ble det skapt historie: Studentparlamentet ved UiO vedtok en resolusjon som omhandlet noe annet enn deres egen navlelo. En resolusjon som omhandlet en akademisk boikott av Israel. Ved følgende studentparlamentsmøte ble resolusjonen trukket med knappest mulig flertall. Vi trenger et modigere studentparlament, som inngår i tradisjonen studenter har for å stå opp mot urett  – ikke en gjeng som bedriver tannløs elevrådsvirksomhet som ikke engasjerer studentmassen.

Bakgrunn: Studentparlamentet snur – vil ikke boikotte Israel likevel

Israel/Palestina-konflikten er en av verdens lengst pågående konflikter, og er utvilsomt kompleks. Verdenssamfunnet, også her Studentparlamentet ved UiO, kan ikke sitte stille i båten og se på hvordan grove brudd på menneskerettighetene mottar nytteløse sanksjoner.

Som noen av de mest privilegerte studentene i verden skulle det bare mangle at vi i UiOs studentparlament er vårt internasjonale ansvar bevisst. Vi kan ikke respektere den israelske statens fulle akademiske frihet, så lenge de systematisk frarøver palestinere den samme friheten. Akademisk boikott sender ut et klart signal om at overgrep mot sivile ikke tolereres. I tillegg er akademisk boikott et uttrykt ønske fra palestinske akademikere.

Studentparlamentet fortjener en smekk i trynet

Saksgangen var kritikkverdig. Til tross for at Venstrealliansen hadde tatt alle forhåndsregler for at saken skulle fremstå klar, endte saksgangen i et sammensurium hvor det hele ga inntrykk av at de tillitsvalgte ikke hadde lest sakspapirene. Studentparlamentsmøtet 22. februar, hvor den vedtatte resolusjonen om akademisk boikott av Israel ble trukket, reiser flere spørsmål. For det første; bør virkelig ikke studentparlamentet mene noe annet enn «Fotovergangsfelt i krysset ved Bio og Geo nå!»? Og for det andre; er gjengen som har fått studentenes (marginale) tillit, skikket til å vedta noe som helst?

For oss i VA er det første spørsmålet lett å besvare: parlamentet bør ta for seg saker som engasjerer studentmassen, og det er alt fra billigere kantinemat til internasjonale konflikter. Studenter er en befolkningsgruppe som bryr seg om internasjonal solidaritet og rettferdighet. Det minste vi kan kreve av SP er at slike saker blir behandlet skikkelig når vi fremmer resolusjoner som omhandler noe en stor gruppe av studentmassen brenner for.

Runa Fjellanger kommenterer: Hvor mange studentpolikere trengs det å forstå et vedtak?

Etter 22. februar er det vanskelig å ikke besvare det andre spørsmålet med et rungende nei: det er ikke rart at en så marginal del av studentene ved UiO stemmer ved studentvalget når de som skal representere studentene oppfører seg som det er gratis møtemat som lokker, og sover seg gjennom voteringer.

Om møtet 22. februar viste noe, så er det at studentparlamentet fortjener en smekk i trynet med de tomme dominoseskene og en klar beskjed om å ta vervet sitt på alvor. Hvis ikke må de trekke seg og begynne å betale for pizzaen sin sjæl.

Forrvirret? Dette er studentpolitikken, og så mye koster den

Powered by Labrador CMS