Exphil er akademisk backseat-driving

Det finnes mange titusener av uteksaminerte sykepleiere, økonomer og lærere som gjør Norge til et bedre land hver eneste dag, helt uten exphil. De hverken halter eller mangler en evne til å tenke kritisk eller selvstendig, skriver Johan N. Hertzberg.

23. januar skrev Stine G. Bergo at det er «latterlig å droppe exphil». Innlegget viser en misforstått vegring mot å gi universitetene og studentene mer selvstendighet. Å avvikle ordningen med obligatorisk exphil er nødvendig for å oppnå mer valgfrihet og bedre studiekvalitet.

Les Universitas-Stines kommentar: Å droppe exphil er å skyte seg selv i foten

Problemet med dagens exphil, som Bergo overser, er at ordningen er en form for akademisk back-seat driving. Man har politikere som sitter i baksetet og bestemmer at alle studenter skal gjennom samme kurset om hva grekerne mente for 2500 år siden. Det burde være opp til studentene og universitetene å velge dette selv.

Bergo mener det er å «skyte seg selv i foten» å gjøre exphil valgfritt. Fakta er at det finnes mange titusener av uteksaminerte sykepleiere, økonomer og lærere som gjør Norge til et bedre land hver eneste dag, helt uten exphil. De hverken halter eller mangler en evne til å tenke kritisk eller selvstendig.

Slik startet Hertzberg debatten: Med studier som blir stadig mer tekniske blir det stadig vanskeligere med et felles «one size fits all» etikkurs

At Norge får dårligere jurister, tannleger og psykologer ved valgfritt exphil, og at samfunnet «er i ferd med å miste grepet om hva verden er», forblir ubegrunnede påstander som ikke holder mål.

Å gjøre exphil valgfritt dreier seg om å ta makten vekk fra politikere

Det er imidlertid helt riktig at kritisk tenkning og etisk refleksjon rundt sitt fag er noe av det viktigste en universitetsutdanning gir. På UiO er Charles Frieds etiske betenkninger om «De deontologiske systemenes kompleksitet» pensum. Er det riktig å påtvinge samtlige studenter på UiO å lære om dette? FpU tror ikke det.

Løsningen på å få til en enda bedre universitetsutdanning med fokus på etisk refleksjon og kritisk tenkning ligger i å gi hvert fakultet og hver student mer selvstendighet. Det innebærer også å ha tilliten til at universitetene kan ivareta sine samfunnsoppgaver med færrest mulig politiske reguleringer.

Curlingbarn på glattisen: Ja, hva blir man med en bachelorgrad i Idéhistorie?

Å gjøre exphil valgfritt dreier seg om å ta makten vekk fra politikere og tilbake til universitetene og studentene. Det skaper morgendagens utdanning som Norge trenger. Det er fordi det er fakultetene selv som vet best hvordan høyere utdanning skal tilbys, ikke politikerne.