Kjønnsforskjeller: Menn og kvinner kan reagere forskjellig på ADHD. Foto: Toril Sunde Apelthun/Studvest
Kjønnsforskjeller: Menn og kvinner kan reagere forskjellig på ADHD. Foto: Toril Sunde Apelthun/Studvest

ADHD-studie: Deprimerte kvinner og rusmisbrukende menn

ADHD kan by på store problemer i hverdagen. Det blir ikke lettere av at mange lider av andre alvorlige psykiske lidelser i tillegg.

– Det er mange grunner til at folk får angst, depresjon, ruslidelse og psykose. ADHD mener vi er en av dem, sier psykiater og stipendiat Berit Skretting Solberg ved Universitetet i Bergen.

Risikoen for å få disse psykiske lidelsene påvirkes både av gener og miljø. Dermed kan de som har ADHD også være sårbare for å få andre psykiske lidelser.

– Risikoen kan også påvirkes av hvordan man opplever det å ha ADHD. Gjennom oppveksten kan man føle seg annerledes og kan ha vansker med å mestre relasjoner til andre eller skolens krav. Dette kan føre til en negativ start på livet og kan føre til utvikling av ytterligere psykiske problemer, sier Solberg.

Hun er hovedforfatter av en nylig publisert studie som undersøker hvordan kjønn spiller inn på det som kalles psykiatrisk komorbiditet blant voksne ADHD-pasienter, altså psykiske plager i tillegg til ADHD-diagnosen. Resultatet viser at det er meget store kjønnsforskjeller.

Solberg og kollegaene kom fram til at både menn og kvinner med ADHD er fire til ni ganger mer utsatt for angst, depresjon, bipolar lidelse, personlighetsforstyrrelser, rusmisbruk og schizofreni, sammenlignet med den øvrige befolkningen.

Kvinner med ADHD er de som klart er mest utsatt for alle lidelsene, bortsett fra schizofreni og rusmisbruk, der menn med ADHD kommer dårligst ut. For eksempel fant de at hele 29 prosent av kvinnene med ADHD i studien var deprimerte, mot 7,5 prosent av de uten ADHD. For menn var tilsvarende tall 20 prosent og 4 prosent.

Kjønnsforskjellene eksisterer altså blant den øvrige befolkningen også. Dette gjelder også for de andre psykiske lidelsene i studien. Noe av forskjellene kan forklares med at kvinner oftere søker helsehjelp enn menn.

– Vi vet også at kvinner har en mer internaliserende måte å møte symptomer på som gruppe. De har mer angst og depresjon, mens menn tar det mer ut i rus eller annen atferdslidelse, i et forsøk på å håndtere sine vansker, sier Solberg.

Internaliserende symptomer innebærer et mer stillferdig lidelsestrykk, med mye grubling, og legges ikke like lett merke til av andre.

Resultatet fra forskningen kan være verdifullt, både for pasienter og de som jobber innen psykiatrien. Siden kvinner med ADHD utgjør en så stor gruppe av de som lider av ulike psykiske lidelser kan det være nødvendig å holde et ekstra øye med dem for å fange opp problemer tidlig og gi riktig behandling.

Solberg jobber nå som stipendiat på KG Jebsen Senter for nevropsykiatrisk forskning, ved Universitetet i Bergen, der hun arbeider med sitt PhD-prosjekt om psykiatrisk komorbiditet blant voksne ADHD-pasienter. Ifølge Reseptregisteret har antall personer med ADHD-diagnose i Norge økt fra 11 000 til 42 000 de siste ti årene.

– Hva tenker du er årsaken til denne økningen?

– Det kan være fordi vi nå har mer kunnskap og er mer observante når det gjelder symptomene på ADHD, og dermed lettere stiller diagnosen både hos barn og voksne.

Helsesosiolog Aksel Tjora tilbyr en alternativ forklaring i boka «ADHD og det disiplinerte samfunn». Han mener samfunnet har utviklet seg slik at vi i større grad sykeliggjør atferd og ikke gir rom for ulik oppførsel i skolesystemet.

– Hva som er fasiten her, vet jeg ikke. Men i Norge er det grundig utredning og strenge krav som avgjør om man får en diagnose, understreker Solberg.

I Norge er det cirka 2,5 prosent voksne med ADHD mens i USA er tallet noe høyere, på 4,4 prosent. I noen regioner i USA er det opp mot 17 prosent av barn som får diagnosen. Blant barn er gutter overrepresentert. Ulike studier finner at det er tre til seks ganger flere gutter som diagnostiseres enn jenter.

– Hva tror du er grunnen til at så store kjønnsforskjeller?

– Jenter og gutter er biologisk forskjellige. Gutter som gruppe er mer aktive og urolige, og kan dermed slite mer med å tilpasse seg skolesystemet.

Grunnskolereformen i 1997 sørget for at barn begynner på skolen som 6-åringer. Solberg tror det kan ha ført til at gutter spesielt, som modnes senere, i større grad enn tidligere kan ha det vanskelig på skolen. Etter hvert er det imidlertid en god del som vokser diagnosen fra seg. I voksen alder møtes menn og kvinner nesten på midten, med en ratio på 1.3 til 1 i favør menn.