Jussbuss: Ikke bare russiske myndigheter som jakter på utenlandske studenter

Har du fullført en mastergrad i Norge, og ønsker å ta én til? Den gang ei, hilsen UDI.

Dersom Utlendingsdirektoratet (UDI) skal fornye oppholdstillatelsen til en utenlandsk student i Norge kreves det i utgangspunktet at vedkommende er tatt opp ved et høyere gradsnivå enn tidligere, for eksempel fra bachelor til master. Dersom studenten går fra et masterstudium til et annet vil UDI avslå søknaden.

Fra utgangspunktet gjøres det likevel unntak; dersom den nye mastergraden innebærer en fordypning innen et fagområde og den klart vil øke studentens muligheter for senere arbeid som forsker, eller opptak til doktorgradsstudier, kan studenten likevel få opphold.

Ved semesterstart får Jussbuss henvendelser fra flere studenter hvert år, som har fått avslag fra UDI begrunnet i kravet om videreføring, at det nye studiet står i for fjern sammenheng med det foregående, og at kompetansen ikke tas til et tilstrekkelig høyt nivå.

Regelen setter en effektiv stopper for studenter som ønsker å supplere allerede oppnådd mastergrad med studiepoeng og kunnskap som kan styrke deres muligheter på arbeidsmarkedet.

Det er med andre ord ikke bare russiske myndigheter som jakter på utenlandske studenter.

Begrunnelsen bak kravet om videreføring er å unngå «den evige student». Uten et slikt vilkår ville utenlandske studenter i realiteten kunne fortsette å studere i det uendelige, så lenge de øvrige vilkårene for oppholdstillatelse er oppfylt.

I så måte er vilkåret velbegrunnet. Noe annet kan sies om det urimelig trange nåløyet utlendingsmyndighetene har konstruert. Ved å kreve at studenten nærmest må kvalifisere til doktorgradsstudier skapes en urimelig høy terskel for studenter som ønsker å supplere utdanningen med mål om å bli mer attraktiv på arbeidsmarkedet.

Det er temmelig enkelt å tenke seg tilfeller hvor en ny mastergrad vil være et nyttig supplement til den allerede oppnådde graden. For jusstudenter er dette vanlig, ironisk nok ved at norske studenter tar en ettårig master i utlandet for å spe på utdanningen de har hjemmefra.

Det er heller ikke uvanlig at utenlandske studenter som har tatt en grad i Norge ønsker å forbedre norskkunnskapene gjennom videre utdanning.

I dagens arbeidsmarked er det inflasjon i mastergrader, og det stilles stadig høyere krav til jobbsøkeres kvalifikasjoner. Dette taler for en lavere terskel for å oppfylle kravet om videreføring. I den grad premisset «høyt utdannede personer er særlig ønsket i Norge» aksepteres, er det påfallende vanskelig å forstå UDIs strenge linje.

Utlendingsloven gir Justisdepartementet vid adgang til å bestemme hvilke krav som skal stilles til en studietillatelse. Fullmakten er brukt til å fastsette at det nye studiet «må være en videreføring av den påbegynte utdanningen», knesatt i utlendingsforskriften.

At departementet ønsker en så høy terskel er kritikkverdig nok i seg selv. Verre er det at UDI har tolket kravet dithen at utdanningen klart skal øke mulighetene for opptak til doktorgradsstudier. Etter utlendingsforskriften er ikke dette et vilkår.

På bakgrunn av bestemmelsens ordlyd kan det vanskelig sies at departementet har ønsket et så snevert unntak. Konsekvensen er at utenlandske studenter fratas muligheten til å studere i Norge selv i de tilfeller hvor departementet antagelig ønsket å innvilge opphold.