OPTIMIST: På tross av miljøbevegelsens skepsis til Akademia-avtalen, mener Henrik Paulsen Mandelid at det fortsatt er håp. Foto: Marianne Demmo.
OPTIMIST: På tross av miljøbevegelsens skepsis til Akademia-avtalen, mener Henrik Paulsen Mandelid at det fortsatt er håp. Foto: Marianne Demmo.

Akademia-avtalens potensiale

Det er grunn til å være optimistiske når Akademia-avtalen skal reforhandles.

Universitas og en samlet miljøfront er kritiske til at Akademia-avtalen mellom Statoil og UiO skal reforhandles. Studentparlamentet støtter kritikken, men nettopp fordi den skal reforhandles mener vi det også er rom for optimisme.

Bakgrunn: Miljøbevegelsen danner bred front mot avtale mellom Statoil og UiO

Akademia-avtalen oppsummert: Statoil finansierer forskning ved UiO, rettet mot fire satsningsområder partene har blitt enige om. To av disse er generisk grunnforskning, ett er metodeorientert og ett handler om energieffektivisering. Avtalen avsluttes neste år, og partene vurderer nå om hvorvidt man skal inngå en ny femårsavtale med nye satsningsområder.

Den nåværende avtalen er problematisk av to årsaker. For det første handler det om miljø. Selv om forskningsområdene er generelle – og like gjerne kan brukes til CO2-lagring som til oljeboring – så er det trolig sistnevnte Statoil er mest interessert i. Den andre utfordringen går på forskningsetikk. Ved UiO skal det ikke være rom for tvil rundt forskningens integritet, men deler av avtalen gir et uheldig tolkningsrom. Verst er klausulen om at partene aktivt skal arbeide for positiv omtale av arbeidet i eksterne media, og vi mener det heller ikke er godt nok at forskningen «som hovedregel skal publiseres». Forskere skal kunne si hva de mener, og ha en utvetydig rett til å publisere forskningen sin.

Fikk kritikk for flyturer: Så mye brukte Universitetet i Oslo på styretur til Roma

En ny avtaletekst må ta tydelige grep om disse utfordringene. Man kan ikke på forhånd garantere at resultatene av et forskningsprosjekt utelukkende vil være verdifullt for miljøvern, men man kan eksplisitt legge bidrag til bærekraftighet til som et mål for avtalen, samt kriterium for prosjektfinansiering. Tilsvarende bør man være krystallklare på at forskningen skal være åpen og fri, på lik linje med annen forskning ved UiO.

Oslos mektigste studenter: Les om hvorfor Henrik Paulsen Mandelid havnet på 23. plass

Mulighetene for eksternt grønt press ville ha vært mindre dersom Akademia-avtalens midler i stedet ble disponert av Statoils interne forskningsavdelinger. At forskningen gjennomføres ved UiO og publiseres, vil også tilgjengeliggjøre den for andre aktører. Statoil vil kanskje bruke resultatene til petroleumsaktivitet, men kunnskapen vil også være tilgjengelig for aktører med grønnere ambisjoner. Dette forutsetter samtidig at forskningen faktisk skal være åpen og fri, noe dagens avtaletekst ikke uttrykker tydelig nok. Klimaperspektivet må også tydeligere frem, både i intensjon og satsningsområder. Først da kan vi støtte at Akademia-avtalen videreføres.