Låst dør: UiO lukker dørene for søkere med utenlandsk bachelorgrad. Foto: Peakpx/Creative Commons
Låst dør: UiO lukker dørene for søkere med utenlandsk bachelorgrad. Foto: Peakpx/Creative Commons

UiO lukker dørene for søkere med utenlandsk bachelorgrad

UiO bør ta en gjennomgang av hele opptaksprosessen til sine mastergrader med mål om å gjøre prosessen mer rettferdig og åpen ovenfor søkere med utenlandsk bachelorgrad.

Etter å ha fullført en bachelor i England flytte jeg hjem til Oslo for å ta en mastergrad. Jeg søkte meg da til UiO og møtte da et opptakssystem jeg mener er kritikkverdig. UiO gjør det såpass vanskelig for søkere med utenlandsk bachelorgrad å få plass ved universitetets mastergrader at UiO i praksis lukker dørene for de fleste søkere med utenlandsk utdanning. Jeg ønsker belyse hva som er kritikkverdig med UiOs opptaksprosess og diskutere hvorfor dette er problematisk.

Fikk du med deg denne? Mener internasjonale studenter er for dårlige

Det første hinderet internasjonale søkere møter er ekstremt spesifikke opptakskrav til UiOs mastergrader. Kravene er som regel utformet etter norske bachelorgrader i faget. Derfor vil utenlandske søkere nærmest aldri ha den krevde fagsammensetning, til tross for at de har en bachelor i det aktuelle faget. Eksempelvis krever masteren i statsvitenskap en fordypning i tre av fire fagområder og et metodekurs som dekker forskningsdesign, operasjonalisering, regresjonsanalyse og en statistikkpakke. Det sier seg selv at nærmest ingen bachelorgrader, utenom norske bachelorgrader spesialtilpasset opptaket, dekker fagsammensetning UiO krever. Ettersom slike spesifikke fagkrav kreves til de fleste masterprogrammene stenger UiO døren for mange internasjonale søkere.

Et annet hinder er hvordan UiO ikke anerkjenner at forskjellige land regner ut karakterer på forskjellige måter. UiO trer heller en norsk utregning over utenlandske grader, noe som kan gjøre at godt kvalifiserte studenter ikke kan få plass. Et tredje hinder er hvordan UiO vurderer utenlandske søkere på skjønnsbasis etter delvis ukjente kriterier. Søkeren har da liten mulighet til å finne en reel klagegrunn og UiO har nesten all makt i vurderingsprosessen. Basert på disse hindrene mener jeg det er rettmessig å bedømme UiOs opptakssystem som lite åpent for søkere med utenlandsk utdanning.

Reiseregninger til himmels: Vi må ha riktige perspektiver på dette, der vi tenker på både miljø og internasjonalisering samtidig

I min kritikk må det nevnes at UiO har et fåtall engelskspråklige mastergrader med mindre rigide opptakskrav. Det er allikevel såpass få av disse gradene at man kan fortsatt tale helhetlig om at UiO lukker seg for utenlandske studenter.

Hvorfor er UiOs behandling av internasjonale søkere problematisk? Først og fremst mener jeg at den urettferdige behandlingen undergraver UiOs mandat til å forvalte høyere utdanning. Basert på viktigheten av utdannelse bør det forventes at institusjoner som forvalter dette godet gir en rettferdig behandling til alle søkere, uavhengig av hvor søkeren har tatt bacheloren sin. Videre kan en stille spørsmål til UiOs evne til å operere i en global verden når universitet er lite åpent for internasjonale søkere. Ikke bare mister UiO et verdifullt tilskudd i studentmassen, men det sendes et signal om at universitetet ikke er internasjonalt orientert.

UiO bør ta en gjennomgang av hele opptaksprosessen til sine mastergrader med mål om å gjøre prosessen mer rettferdig og åpen ovenfor søkere med utenlandsk bachelorgrad.