William Sæbø i midten bak. Arkivfoto: Adrian Nielsen
William Sæbø i midten bak. Arkivfoto: Adrian Nielsen

NSO – en organisasjon for alle

William Sæbø svarer NSO-kritikerne.

I innlegget «Tafatthet og Softis i Tønsberg» til Marcus Irgens, Jens Legræid, Rune Keisuke Kosaka, Ingvild Stavem, Maya Sol Sørgård og Stian Magelsson kritiserer man Norsk studentorganisasjons (NSO) landsmøtets tafatthet, og at organisasjonen har blitt mer profesjonalisert. Jeg er ikke nødvendigvis uenig i at plattform for organisering og dimensjonering er det mest spennende tema, men det er viktig at NSO mener noe om dette, hvis ikke overlater vi dagsorden på dette til andre.

Jeg har selv vært aktiv i et politisk ungdomsparti, Sosialistisk Ungdom. Det er få ungdomspartier man er mer glad i å lage bannere og demonstrere i gatene enn det ungdomspartiet, men vi hadde også et landsmøte. Et landsmøte hvor vi gikk igjennom tunge sakspapirer som ikke var det mest spennende. Det var ikke der man lagde bannere og gikk i demonstrasjonstog. Det gjorde man i andre arenaer. Likevel var det få som kritiserte landsmøtet for å behandle nettopp til dels kjedelige sakspapirer.

Alle som kritiserte NSO i det innlegget var delegater på landsmøtet. Som delegat står man fullstendig fritt til å melde inn saker til dagsorden. Jeg undres på hvorfor artikkelforfatterne ikke gjorde det? Det er tross alt delegatene som stemmer og bestemmer på landsmøtet. Man må også gå i seg selv om man mener ting går i feil retning.

Jeg registrerer også at kostnadsnivået kritiseres. De siste årene har man tatt mange grep for å redusere nettopp det. Landsstyret har blitt kuttet til et sentralstyre. Lønna til arbeidsutvalget er i hvert fall ingen motivasjon nok i seg selv til å gå inn i et sånt verv. Faglige komiteer har blitt nedlagt og standarden på de fleste møter er langt unna landsmøtestandard. Sist men ikke minst, antall delegater på landsmøtet er også kuttet. Det må da kunne gå an å ha et stort møte i året hvor man gjør litt ekstra stas, uten at det også trenger å bli kritisert? For det er ingen tvil om at ting koster penger i vårt langstrakte land. Widerøes flyselskap er ikke billig. Et tilfeldig søk en helg et stykke frem i tid med tider som passer NSO sitt landsmøte Sogndal-Oslo t/r koster 2325 kroner. Man kunne kanskje krevd at de skulle tatt nattbussen til Oslo, men her mener jeg tid faktisk er penger også og delegatene vil neppe være uthvilt.

Innlegget peker på få konkrete tiltak, og jeg synes det bærer preg av at man kritiserer kun for å kritisere. Jeg har i løpet av mine mange år i NSO fått være med også på demonstrasjoner, men det forutsetter at man gjør ting til riktig tid og riktig sted. Landsmøtet er ikke stedet hvor man lager demonstrasjoner. Når det ikke er det i Sosialistisk Ungdom, så er det heller ikke det i Norsk Studentorganisasjon.