Tapas styrer ikke karrierevalg

Universitas trykket nylig en kommentar om hvordan privat næringsliv preger jussen og forfører jusstudenter til å ønske seg en fremtid innenfor forretningsjus, gjennom tunge investeringer i aktiviteter på Det juridiske fakultet. Til tross for reelle utfordringer knyttet til dette, må bildet nyanseres.

Hvilke studenter sier nei til studentforeninger og faglig utbytte med gratis måltider?

Jusstudenters kontakt med privat næringsliv er et gode. Profilerte advokatfirma deler erfaringer og kunnskap, bidrar til foreningenes økonomi og en aktiv foreningsflora. De tilbyr verdifulle praksisstillinger som supplement til en ellers teoretisk studiehverdag, sponser prosedyre- og forhandlingskonkurranser. Støtten er naturlig nok ikke gratis, og firmaprofilering er gjengjeldelsen de får. Dette skaper et skjevt bilde av arbeidslivet etter studiet, da mindre og offentlige aktører settes i skyggen av firmaene med råd til å betale for å synes. Disse fremhever igjen naturligvis forretningsjus som den morsomste og relevante karriereveien.

Det er lett å bli påvirket. De fleste av oss ender ikke på Tjuvholmen, og jobbmarkedet er så uendelig mer mangfoldig, men mange føler at en karriere som forretningsadvokat er det man burde hige etter. Medstudenter, camelbaks med firmanavn og sponsede foreningsmiddager på Solli plass, bidrar til dette. Som kommentarforfatteren påpeker bidrar advokatfirmaene til et negativt karakterpress, med krav som flertallet av jusstudenter ikke greier å leve opp til.

Likevel viser undersøkelser, år etter år, at de fleste av oss ønsker en karriere innenfor det offentlige etter endt studium, og aller helst i politiet, Utenriksdepartementet og i tingrettene. Som offentlige aktører prioriteres ressursene deres annerledes enn private. Vi glemmer imidlertid ikke at disse aktørene finnes og velger dem ofte som karrierevei, slik undersøkelsene viser. Fremstillingen av jusstudenter som forkaster alle sine opprinnelige mål i livet så fort vi får sponset en middag er feil.

Vi er bevisste produktplasseringen av privat næringsliv. I Congregatio Forensis prøver vi å rette opp i det skjeve bildet gjennom tjenesten JussJobb og Karriereuka. Offentlige aktører får her tilbud om å annonsere og stå på stand gratis, holde foredrag og kurs. Å få offentlige aktører til å stille opp sammenlignet med de private aktørene er imidlertid utfordrende. Muligens fordi det offentlige ikke trenger å være offensive i rekrutteringen.

Mål om å jobbe med miljøkriminalitet, barnerett eller menneskerettigheter kan ikke byttes mot gratis vin på Aker brygge. De fleste av oss begynte ikke på studiet for å utforme kontrakter for store oljeselskaper, men for å bistå trengende enkeltpersoner og løse samfunnsspørsmål. Like fullt er vi studenter, og hvilke studenter sier nei til mangfoldige studentforeninger og godt faglig utbytte med gratis måltider?