Kunstnernes arbeidsmarked er ikke bærekraftig

Utøvende operasanger fra Statens Operahøgskole, Patrick Egersborg, kaster seg inn i musikkutdanningsdebatten.

Publisert Sist oppdatert

De siste ukene har Universitas hatt flere innlegg som omhandler utdanning av kunstnere og dens verdi for en potensiell karriere. Som operasanger blir det naturlig for meg å ta utgangspunkt i klassisk musikkbransje når jeg etterspør en utdanning av kunstnere som forholder seg til det reelle arbeidsmarkedet.

Bakgrunn: Hvor er Oslos Kygo-skole?

Forholdet mellom det faktiske arbeidslivet og hvordan man utdannes burde få mye mer oppmerksomhet enn det gjør i dag. Er det proporsjonalt at man utdanner et økende antall klassiske sangere og musikere i alle store norske byer, når det er færre og færre faste arbeidsplasser som profesjonell musiker? Jo, profesjonelle orkestrene i byer utenfor Oslo har fått mer vind i seilene, og det er opprettet flere vokalensembler med faste stillinger. Men dette foregår samtidig som Forsvarets korps i distriktene trues med nedleggelse og Den Norske Opera & Ballett er i økonomisk krise. Når de faste stillingene i Norge er fylt må resten ut og prøve seg på et knallhardt internasjonalt marked med skyhøye krav. Disse må du i stor grad imøtekomme med kunnskap du opparbeider deg på egen hånd, med bachelor og master eller ei.

Svar fra musikkhøyskolen: Kygo treng ikkje Norges musikkhøgskole

Det utdannes årlig musikere og utøvere som ikke har sjans til å oppnå en karriere som utøvende artister som følge av studiet. Dette er fagkreftene ved utdanningene fullt klar over. Hvordan kan dette være en bæredyktig situasjon for arbeidsmarkedet i de respektive feltene? Her må man skape et mer dynamisk rom for å tilpasse seg virkeligheten, ikke tviholde på rammer satt ned av Kunnskapsdepartementet hvor bevilgninger blir økt og senket i takt med antall uteksaminerte studiepoeng for å tilfredsstille byråkratene. Kunstneres omsetningsverdi kan ikke måles slik. I tillegg til det offentlige tilbudet har vi private skoler eid av investorer og spekulanter som gnir seg i hendene over profitten de vinner på å utdanne dusinvis av håpefulle unge til utøvende artister, helt uten ansvarsfølelse for arbeidsmarkedet og studentene.

Ikke alle trenger en formell utdanning for å bli en fantastisk kunstner eller utøver. Det er et viktig fundament for mange fagfelt, men det er i hovedsak slik at de som skal klare det klarer det uansett. Man kommer ikke inn på studiet man søker på? Da prøver man igjen. Her eller i utlandet. Eller man utdanner seg på egenhånd med privatlærer. Og har du viljen og det som skal til, prøver du å få det til uansett om de sier nei, både første og andre gang. Et nei er av og til nettopp det du trenger for å kjempe deg dit du skal være. Mange som burde få et nei får et tja, for så å gå gjennom en utdanning de får for tidlig eller ikke burde ta i utgangspunktet.

Powered by Labrador CMS