NHO, hold dere unna studietilbudet

Kristin Skogen Lund skrev i forrige utgave av Universitas at det må endringer til i høyere utdanning. NHO-lederens medisin for mer relevant kompetanse i norsk økonomi er mer sentral styring av studieprogrammene, en nasjonal plan for spesialisering av studiestedene og mer stipend til real- og teknologifag. Norsk høyere utdanning er allerede svært tett knyttet til staten, og universitetene bør selv bestemme hvilke studier de vil tilby, og studenter bør ha samme økonomiske rammevilkår uansett hva de studerer.

Verdiskapning er ikke alt. Et samfunn skal være sammensatt av mer enn ingeniører og teknologer. Hvis det er en ting 2016 viste oss, er det at kunnskap om demokrati og kritisk tenkning er relevant og viktig. Det tilfredsstiller kanskje ikke næringslivets etterspørsel for neste kvartal, men det er langsiktig og god samfunnsbygging å utdanne kandidater innen samfunnsfag og humaniora. De som tar utdannelse i samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag bidrar til at vi er et samfunn av kritisk tenkende individer, og de fleste av dem får faktisk relevant jobb i stat, næringsliv og ideelle organisasjoner.

Verdien av utdanninger innenfor samfunnsfag og humaniora handler altså ikke først og fremst, som Skogen Lund skriver, om at «Mye spennende kan skje i skjæringsfeltet mellom samfunnsfagene og teknologifagene ». Verdien ligger i at vi bygger et solid samfunn, som er i stand til å løse både teknologiske og samfunnsmessige utfordringer. Studietilbudet bør derfor styres av universitetene og ikke staten, og studenter bør ha samme økonomiske vilkår uansett studievalg.