Illustrasjon: Øivind Hovland
Illustrasjon: Øivind Hovland

Drit i eksamen

Det er hverken mastergrad eller toppkarakter som gir deg jobb.

Det er eksamenstid og klokka er ikke engang åtte. Utenfor Georg Sverdrups hus står overambisiøse studenter på rekke og rad for å sikre seg de gjeveste leseplassene. Mange tror at så lenge de maksimerer tiden på lesesalen, sliter seg ut og får toppkarakterer, er drømmejobben sikra. Det er den ikke.

Forrige uke kom SSB-rapporten Forecasting demand and supply of labour by education som har regnet ut samfunnets behov for arbeidskraft frem til 2035. Det er nok ingen overraskelse at arbeidsmarkedet fremdeles hungrer etter helsearbeidere, pedagoger, industri- og håndverkere. For de fleste av oss andre henger derimot fremtiden i en tynnere tråd. Hvert år utdannes det langt flere innenfor ingeniørfag, økonomi og administrasjon, samfunnsfag og humaniora enn det er behov for. Prøver du deg på et av de smalere og spissere utdanningsvalgene må du også godta at arbeidsledigheten puster deg i nakken. Samfunnet har faktisk ikke bruk for så mange av deg.

Arbeidsledigheten puster deg i nakken. Samfunnet har ikke bruk for så mange av deg.

Det er brutalt. I en arbeidsmarkedsundersøkelse utført av bemanningsbyrået Randstad, hvor over 1000 ledere ble spurt, svarer kun seks prosent av lederne at de bryr seg om studier eller karakterer når de ansetter. Raske endringer i arbeidsmarkedet endrer også hvilke egenskaper ledere og arbeidsgivere ser etter hos dem de ansetter. All puggingen du nå driver med kan dermed fort bli bortkastet.

Den gode nyheten er at det finnes helt andre kvaliteter du heller bør dyrke, som er langt mer ettertraktede og som trolig holder seg over tid. Ifølge samme undersøkelse er høy arbeidskapasitet og arbeidsmoral (73 prosent), omstillingsevne (65 prosent) og evnen til å tenke utenfor boksen (45 prosent) de tre viktigste egenskapene man ser etter i nyansettelser. Med andre ord: Hvordan det går på eksamen er ikke så viktig. Det er hvordan du fungerer i arbeidslivet som betyr noe.

Faktisk mener hele syv av ti ledere at flere av dagens utdanningsretninger både er unyttige og gir falske forventninger om jobb etter studiene. Nesten halvparten hevder at hele det norske utdanningssystemet er utdatert. Kunnskapen studentene tilegner seg i dag holder ikke tritt med arbeidslivets utvikling.

Lærestedene har ansvaret for å forberede studentene på et arbeidsmarked i kontinuerlig forandring. Dessverre legger dagens utdanningssystem opp til en puggemodell der «alt» skal gjøres på én spesifikk og riktig måte. Og mens studiene dytter alle inn i samme akademiske boks, vil arbeidslivet ha oss ut av den. Da spørs det om metodene du lærte egentlig er til så mye hjelp.

En dag tvinges vi likevel til å ta steget ut og oppdage forskjell på teori og praksis. Den dagen er det flere og flere som velger å utsette, noe som for øvrig gir begrepet mastersyke ny relevans. Selv om spesialkompetanse gjennom mastergrad også blir viktig fremover, må arbeidstakeren først og fremst besitte egenskaper som omstillingsevne og arbeidskapasitet – kvaliteter som ikke nødvendigvis utvikles best på et masterprogram, men heller gjennom annen arbeidserfaring, praksis og engasjement.

Da jeg var ferdig med bachelorgraden, oppsøkte jeg Karrieresenteret på Blindern i et desperat forsøk på veiledning. Jeg ble servert et kakediagram og følgende råd: Arbeidsgiver bryr seg om hele kaken din, utdannelsen er bare et lite kakestykke. Slike enkle, men uhyre viktige råd, glemmes altfor lett i disse eksamenstider. Det viktigste er ikke hva du husker ifra bøkene, men om du faktisk greier å brette opp ermene utenfor lesesalene.