Taco-infisert kantine: Jeg vet ikke hvem som står bak hektoprissystemet, men ser alt dette som et eksempel på flertallets tyranni og demokratiets fallitt. Det hele baserer seg på høyreorientert ideologi: en nærmest religiøs tro på at valgfrihet er et ubetinget gode i seg selv, skriver kronikkforfatter Sigbjørn Bore. Foto: Dorthe Karlsen
Taco-infisert kantine: Jeg vet ikke hvem som står bak hektoprissystemet, men ser alt dette som et eksempel på flertallets tyranni og demokratiets fallitt. Det hele baserer seg på høyreorientert ideologi: en nærmest religiøs tro på at valgfrihet er et ubetinget gode i seg selv, skriver kronikkforfatter Sigbjørn Bore. Foto: Dorthe Karlsen

Make Frederikke greit again

Tacokultur og hektoprissystem gjør kantinematen dyrere og skaper dårlige og klimafiendtlige matvaner hos studenter og ansatte ved Universitetet i Oslo.

Hva mener du?
Hektopris er best
Fastpris er tingen
Jeg bryr meg ikke så lenge jeg får mat
QuotesToKnow

Et valgfrihetens tyranni har lagt seg som et muggent teppe over Frederikke. Gode prinsipper for mat er satt til side i et desperat forsøk på å tilfredsstille en gruppe kresne studenter som ikke blir fornøyde før de kan velge å spise taco hver dag. Hektoprissystemet gjør i sum maten dyrere og stimulerer til dårlige matvaner hos studenter og ansatte ved Universitetet i Oslo.

Det er nesten et år siden det nye systemet hvor man betaler for vekten på maten – hektoprissystemet – ble tredd over hodene våre. Ifølge en nylig publisert artikkel i Universitas uttaler Per Christensen, administrerende direktør i SiO Mat og Drikke, at «flertallet har vært positive til omleggingen til hektopris». Derimot er jeg en av dem som ikke kan fordra det nye Frederikke. Hektoprissystemet gjør i sum maten dyrere og skaper dårlige matvaner hos studentene og de ansatte ved universitetet i Oslo.

Tacokulturen er døden for mangfoldet i den norske matfauna.

Den mest åpenbare svakheten med hektoprissystemet er at alle typer mat likestilles i pris uten at det reflekterer den spesifikke mats realkostnad. Hva skjedde med nasjonalskatten poteten? Saftig og god, en trofast venn for det norske folk gjennom tykt og tynt. Den er nesten fraværende. De få gangene den våger å vise seg er det ran på offentlig sted.

Tilbehøret som tradisjonelt har utgjort den største delen av et måltids masse klarer ikke å konkurrere med kjøttet, som relativt sett er billigere. I en tid der vi oppfordres til å trappe ned på kjøtt av klima- og helsemessige årsaker, virker denne subsidieringen i utakt med tiden. Karbonavtrykket har også en smak. Den implisitt forventede selvdisiplinen fra studentsamskipnaden er urealistisk.

Kjempetallerkenene er stikk i strid med dagens forskning som sier at mennesker har vanskelig for å vurdere mengde mat og oppnå metthetsfølelse i møte med brede tallerkener. Valgfriheten går på bekostning av individets beste. Her har markedskreftene fått fritt spillerom, og gitt folket de frihetene vi ønsker men ikke har godt av. Edruelig, tradisjonell og moralsk komposisjon av retter straffes, og vil med det vektbaserte systemet være en umulighet.

Matutvalget virker å være spørreundersøkelsesbasert og mangfoldet ligger i hvilken taco som serveres i dag. Tacokulturen er døden for mangfoldet i den norske matfauna. Lapskausen, tidkrevende å lage, men godt egnet for en studentkantine, ser man aldri. Eksistensgrunnlaget for norske tradisjonsretter med sitt store innslag av grønnsaker og høye grad av væske, er rasert med 14 kr per hekto (10.72 kr per hekto ved ideell bespisning, 9 porsjoner à 200g etterfulgt av 550g på klippekortet). Jeg savner en bevisstgjøring av dette og håper at studentsamskipnadens flaggskip, Fredrikke, en dag kan gå i front for vern om norsk matkultur.

Masseproduksjon av mat bør ikke være et skjellsord. Det gir en ypperlig mulighet for spennende og god mat for en rimelig penge. Skal dette idealet nås hos Frederikke, forutsetter det ikke bare en bevissthet og kreativitet innenfor storkjøkkenets rammer og begrensninger. Det forutsetter også en selvtillit hos drifterne. En tro på at de vet bedre enn gjestene hva som er et godt og balansert måltid for en studentkantine. Denne muligheten har man forkastet til fordel for valgfrihet – vrangforestillingen om at kunden alltid vet best. Der hvor fornuften en gang regjerte, regjerer nå øyeblikkets lyster. Mange klarer å styre disse lystene og går til salatbarene, men jeg er ikke en av dem. Det står ikke på viljen. Viljen er der, men valgfrihetens fristelser er for sterke og gjør oss til syndere. Seks kyllinglår kamuflert med litt salat.

Jeg vet ikke hvem som står bak hektoprissystemet, men ser alt dette som et eksempel på flertallets tyranni og demokratiets fallitt. Det hele baserer seg på høyreorientert ideologi: en nærmest religiøs tro på at valgfrihet er et ubetinget gode i seg selv. Er dette resultatet av et studentparlament infisert av høyrevridde CV-jegere og en millionlønnet SiO-direktør som spiser lunsjen oftere på Maaemo enn på Frederikke?

Til slutt vil jeg gi honnør til de ansatte på Frederikke som uten unntak er veldig flotte og flinke folk. Frederikke er i dag nede for telling, men dere er de rette til å reise denne sovende kjempen. La oss sammen avskaffe det helse- og klimafiendtlige hektoprissystemet, og gjøre Frederikke greit igjen.