Motstand: – Mange leger er skeptiske til å ta i bruk den nye teknologien, sier Thomas Anglero. Han er innovasjonsdirektør for IMB Watson, en programvare som kan brukes til å diagnostisere kreft.
Motstand: – Mange leger er skeptiske til å ta i bruk den nye teknologien, sier Thomas Anglero. Han er innovasjonsdirektør for IMB Watson, en programvare som kan brukes til å diagnostisere kreft.

Ny datamaskinprogramvare skal kurere kreft

I 2011 vant softwaren IBM Watson det amerikanske spørrespillet «Jeopardy». Nå brukes den i kampen mot kreft.

I sommer fikk en 60 år gammel dame i Tokyo beskjed om at hun hadde fått kreft. Legene antok at hun kun hadde fire uker igjen å leve. Dette nektet den gamle damen å godta. Hun hadde hørt at sykehuset var koblet opp mot «IBM Watson»-teknologien, og ba om å prøve dette. Softwaren IBM Watson diagnostiserte henne med en sjelden form for blodkreft. På bakgrunn av diagnosen fikk legene startet rett behandling og de tror hun kan leve et langt og friskt liv. Så hva er denne mikrakelteknologien IBM Watson?

– Watson er en software som snakker, setter sammen fakta, husker og forstår sammenhenger.

Dette sier innovasjonsdirektør for IBM Watson Thomas Anglero . Han har ansvaret for Watson og videre innovasjonsprosjekt. Utviklingen av Watson startet for omtrent 15 år siden. Da hadde Angleros IT-firma allerede produsert den rasketes software som fantes og IT forskerne var klare for en ny utfordring.

– I firmaet hadde vi 1400 IT-forskere. Det eneste de ville var å kode og drikke øl. Dermed ga vi dem et nytt oppdrag: å simulere den menneskelige hjernen i en software.

Resultatet ble Watson. Det er ikke en robot slik som mange tror, men en datamaskinprogramvare. Per dags dato brukes den hovedsak til å kurere kreft.

– Watson leser alt av legejournaler til pasienten og kobler dette sammen med lagrede data om medisinsk forskning. På bakgrunn av dette, kommer Watson frem til ulike diagnoser som gjør at den kan fortelle hvor stor sannsynlighet det er for at pasienten har de forskjellige diagnosene.

Anglero forteller at det publiseres så mye medisinsk forskning at ingen lege har mulighet til å holde seg 100 prosent oppdatert. Watson derimot, leser med et enrom høyt tempo og lagrer all informasjon. Jo mer informasjon den har, jo mer nøyaktige diagnoser klarer den å komme med. Anglero forteller også at Watson snakker ni språk og har mulighet til å «se».

– Watson «ser» gjennom 100 000 000 x-rays. Han kan sammenlikne røntgenbildene for så å analysere pasientens sykdom. Slik finner Watson ut hva som er galt med pasienten. Dette går mye fortere enn om en radiolog skulle ha gått igjennom bildene.

Anglero presiserer at dette ikke er et obskurt framtidsprosjekt, men teknologi som finnes nå. Så langt har 25 sykehus rundt om i verden tatt i bruk teknologien.

Kan Watson ta over jobben til legene?

– Ingen teknologi kan ta over for den mellommenneskelige kontrakten mellom lege og pasient, men Watson kan være et verktøy legene kan bruke for å stille riktig diagnose. Samtidig kan den eliminere menneskelige feil.

Selv om Watson viktigste oppgave er å kurere kreft, er dette bare begynnelsen på alt den kan gjøre. I fremtiden kan den blant annet brukes til å etterforske kriminalitet og å ta vare på kunnskap som tidligere ansatte i en bedrift har hatt. Anglero tror at med tiden kommer de fleste til å ha en personlig form for Watson – det blir som en salgs moderne versjon av Apples Siri.

Tror du Watson kan utkonkurere den menneskelige intelligensen?

– Nei. Watson er et redskap som gjør at man må utvikle kreativitet i møte med ny kunnskap, for deretter å tolke det Watson sier. Den kommer med løsning, men man må selv vurdere hvor bra løsningen er, sier Anglero.