Firerkrav i matte – et lite gjennomtenkt løsningsforslag

Denne høsten ble det innført en ordning som holder personer med karakteren tre eller lavere i matte ute fra norske lærerstudier. Den mørkeblå regjeringa ønsker å heve kvaliteten på framtidas lærere. Nøkkelen ligger visstnok i å sile ut søkere basert på mattekarakterer fra videregående.

Hvorfor matteferdigheter anses som viktigere enn andre ferdigheter, særlig for lærere som underviser i helt andre fag, er ikke lett å bli klok på. Når leder for Norsk lektorlag, Rita Helgesen, argumenterer for at firerkravet skal gjelde for alle lærerstudenter, peker hun blant annet på behovet for matteferdigheter når man skal bruke statistikk i samfunnsfag. Betyr dette at samfunnsfagslærere med tre i matte ikke forstår statistikk?

Er det rimelig at en potensiell samfunnsfaglærer med tre i matte og seks i samfunnsfag regnes som dårligere kvalifisert for yrket enn en med fire i matte og to i samfunnsfag?

Burde man kreve fire i KRLE for å sikre at lærere har tilstrekkelig kunnskap om elevers ulike religiøse- og kulturelle bakgrunn? Er det urimelig å kreve middels etikk- og religionsforståelse fra framtidens lærere?

Forkjemperne for ordningen setter likhetstegn mellom karakterer fra videregående skole og potensiale man har for å bli en god lærer. Men en flink elev blir ikke nødvendigvis en flink lærer, på samme måte som at en dyktig matematiker heller ikke alltid er en god pedagog.

Det er mye ved norsk skole som burde vært annerledes. Men er det virkelig ved læreres matteferdigheter at skoen trykker? Synes lærere flest at det er vanskelig å lære seg stoffet de skal formidle til elever, eller er det selve formidlingen som er vanskelig?

Skal lærere ta i bruk Pytagoras læresetning for å hindre frafall i videregående skole?

Er norsk skole tjent med å avvise potensielle lærere som brenner for sine humanistiske fag på bakgrunn av mattekarakteren deres, når vi vet at 449 plasser ved norske lærerutdanninger ble stående tomme etter høstens opptak?

Kravet om fire i matte framstår som et forsøk på en quick fix for norsk skole. Dessverre er utfordringene som skoler står overfor for komplekse til at de lar seg løse av litt høyere mattekompetanse blant lærere.