Hold kjeft, Oseid!

Vi må oppfordres til å tenke selv, tenke kritisk og tenke nytt – ikke sitte ned og holde kjeft.

På onsdag kunne man i Universitas lese en artikkel av Knut Arne Oseid der han irriterer seg over at andre studenter tar ordet i forelesninger. Han «er ikke interessert i sidemannens tanker», men vil heller vite «hvordan man står på eksamen». Spoiler alert: Vi studerer ikke kun for å stå på eksamen. Vi studerer for å få en utdannelse.

Les også: Allmenningens tragedie

Hele poenget med at studentene møter opp og drar på forelesning må jo være at man kan delta og utfordre seg selv og andre. Selvsagt er kollokviegrupper og seminarundervisning mer egnet for dialog. Likevel, om man ikke skal ha muligheten til å stille kritiske spørsmål, men kun reduseres til en passiv observatør, kunne man like gjerne gitt ut forelesningene på DVD ved semesterstart og gjort om de største auditoriumene til lesesaler. Hvis studentenes eneste jobb i forelesning skal være å sitte stille og ta notater, hva er da poenget med oppmøte i første omgang?

Forskningen er ganske samstemt i at man lærer mer av å delta i undervisningen. Blant annet har psykologene Craik og Lockhart utviklet en teori om hvordan man effektivt lærer og husker ny informasjon. Denne teorien er ganske ukontroviersiell, og viser at en lærer bedre hvis man forholder seg mer aktivt til informasjonen – akkurat slik man gjør ved å stille spørsmål. At Oseid som enkeltstudent ikke føler han selv faller innenfor denne kategorien er dermed ikke et argument for å hindre andre i å benytte seg av den læringsformen som for de fleste gir best resultater.

Oseid går ikke bare til angrep på møteplagerne. Han hever også listen for dem som faktisk kan komme med viktige innspill til undervisningen. Og ja, selvsagt husker vi alle tilbake til den Ex. Phil-forelesningen hvor noen brukte et kvarter på å diskutere med en filosofiprofessor om feminisme er tull eller ikke – men det er ikke det dette egentlig handler om. Oseid bidrar til en kultur hvor studentene og foreleserne skyves lengre og lengre fra hverandre.

Uten muligheten til å stille kritiske spørsmål rundt materialet som undervises vil vi heller ikke få noen utvikling av fagfeltet. Det er jo faktisk slik at de aller færreste forelesere er objektive i det de underviser i. En ukritisk studentmasse vil dermed gi oss et universitet vi ikke ønsker oss. Det er et universitet med mindre læring, uten bredde og med en kjedelig fremtid. Vi må oppfordres til å tenke selv, tenke kritisk og tenke nytt – ikke sitte ned og holde kjeft.